Nettprat med Bollmann onsdag, send inn spørsmål her!

Hun og venninnene fra Luftforsvaret diskuterer ofte forsvarsspørsmål når de møtes, mer enn fem år etter at de la uniformene på hyllen. Gjengen kaller seg "Dimmedamene" og møtes et par ganger i året.Da Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen for et år siden nedsatte et utvalg for å utrede rekruttering av kvinner til Forsvaret, ga major Bollmann statsråden et råd:"Velg en "tung" gutt/mann til å lede utvalget. Helst en person med solid CV og høy status blant menn i og utenfor Forsvaret".

Kompetanse.

Det skrev Bollmann i en e-post til ministeren. Hun stilte spørsmål ved hvorfor man bare etterspør kvinners kompetanse når det er kvinnespørsmål som skal utredes, mens det fremdeles er menn som får lede de prestisjetunge prosjektene og utvalgene. "Kvinnespørsmål har og alltid har hatt, lav status i Forsvaret. Enkelte menn i Forsvaret er direkte negative til kvinner i uniform fordi Forsvaret skal være skarpest mulig og fordi maskulinitet og god fysikk oppfattes som "riktige egenskaper"", skrev hun. Utvalget for høyere kvinneandel fremla sin rapport mars i år. Det ble ledet av Britt Brestrup fra Forsvarets høgskole. Hun er ikke kjent med Bollmanns e-post.- Jeg tror individet har større betydning enn kjønn i denne saken. Det var både menn og kvinner i utvalget, plukket ut med bakgrunn i kompetanse og gjennomslagskraft, sier Brestrup.- Holdningene som det refereres til i e-posten, tror jeg hører til en svunnet tid.

Stabilt kvinnetall.

Blant militært ansatte (ikke vernepliktige) har andelen kvinner vært stabilt mellom seks og syv prosent de siste årene. På slutten av 1980-tallet hadde Forsvaret som mål å ha 15 prosent kvinner i denne gruppen innen 2000. Nå er målet om 15 prosent kvinneandel i løpet av 2008 foreslått erstattet med 20 prosent innen 2020.Bollmann er overrasket over at Forsvaret ikke ligger bedre an. Hun tror utdanningen i Forsvaret har en stor del av skylden.- Det skjer en ekstrem sosialiseringsprosess som gjør at holdningene går i arv, sier Bollmann.Hun har følt kvinnenes statusproblemer på kroppen:- Det er ikke gøy å høre "jeg liker ikke jenter i Forsvaret, men du er et unntak". Eller når troppssjef på oppstillingsplass sier: "Jentene hadde ikke vært her hadde det vært opp til meg", forteller Bollmann, med referanse til egne opplevelser.

Kvinnesak.

Nå håper hun "gutta på toppen" klarer å sette kvinnesak på dagsorden.- De må sette tonen og flagge at dette er viktig. Det er en sterk kultur, og en del holdninger må det tas et oppgjør med, sier Bollmann. De siste fire årene har hun vært distriktssjef i Sivilforsvaret og "kan plukke den best kvalifiserte fra gaten". - Forsvaret er for mye opptatt av system. Etter at utdanningen er fullført, er det i stor grad systemet som bestemmer hvem som får de forskjellige jobbene, påpeker Bollmann, som i første rekke ønsker kvinnelige skolesjefer og operative ledere for å få fortgang i kulturendringen.

- Bra sted å være