Omstridt NS-bauta på Stiklestad kan bli avdekket

Den omstridte NS-bautaen på Stiklestad i Verdal i Nord-Trøndelag kan bli delvis avdekket. Bautaen har ligget nedgravd og gjemt under et lag jord siden 1945.

En prosjektgruppe ved Stiklestad Nasjonale Kultursenter (SNK) la fredag fram et forslag om dette, med sikte på å formidle til publikum også denne delen av Stiklestads historie. Styret for SNK skal i februar ta standpunkt til forslaget.

Bautaen ble reist av partiet Nasjonal Samling (NS) i 1944, som ledd i Quisling-regimets forsøk på å utnytte de historiske hendingene på Stiklestad til partiets politiske formål. Etter frigjøringen i mai 1945, ble det en prioritert oppgave å fjerne bautaen og resten av NS-anlegget. Bautaen ble veltet ned i en grøft og dekket med jord.

– Synliggjøres

– Det er viktig å unngå en gjenreising eller gjenskaping av NS-anlegget. Men vi ønsker å la en del av det komme til syne, og bruke en vond fortid som grunnlag for refleksjon, sier konservator og avdelingsleder Per Steinar Raaen ved SNK til NTB.

Han har vært leder for prosjektgruppen, som på oppdrag fra SNKs styre har vurdert bautaens framtidige skjebne. Ett alternativ er å la den 9 meter lange steinen – kvartsitt fra Vågå – ligge nedgravd og urørt der den ligger i dag. Det er også vurdert å flytte den til andre steder, eller flytte den inn i en større utstilling i kultursenteret.

Prosjektgruppen foreslår at den skal «synliggjøres på stedet gjennom en avdekking av den delen av bautaen hvor det er inskripsjoner i form av tekst og symbol.»

NS-kunstner

Billedhuggeren Wilhelm Rasmussen (1879-1965) utformet NS-anlegget på Stiklestad, der bautaen sto på toppen av en trapp med 39 trinn. Blant Rasmussens hovedverker er ellers monumentene over kong Frederik II i Fredrikstad, Olav Tryggvason på Torget i Trondheim og Eidsvollsmonumentet – som aldri fikk sin tiltenkte plass på Eidsvoll eller foran Stortinget, men som ved et privat initiativ ble reist i Bøverdalen i Lom i 1992.

Wilhelm Rasmussen var medlem av NS under den tyske okkupasjonen av Norge, og ble i 1945 fradømt sin stilling som professor ved Statens Kunstakademi.

Stiklestad-monumenter

Prosjektgruppen har i sin rapport gitt en oversikt over monumentene på Stiklestad, der Olav Haraldson – mer kjent som Olav den hellige – ifølge sagaen falt for Tore Hunds sverd under slaget i 1030.

Mye tyder på at det har stått et minnesmerke på Stiklestad allerede i middelalderen. Sikkert er det at et nytt minnesmerke ble reist i 1710, og at dette ble erstattet med den nåværende Olavsstøtta i 1807.

Olavsstøtta ble fjernet da NS-bautaen ble reist i 1944. Den ble lagret på Verdalsøra, og satt opp igjen etter at NS-bautaen var veltet og gravd ned.

Bautaen ble prydet med NS-symbolet solkors, og en strofe fra Per Sivles dikt «Tord Foleson»:

"Mannen kan siga

Men merket det må

I Norig si jord

Som på Stiklestad stå.”

Les også

Siste fra Innenriks

Flere bilder

NS-bautaen på Stiklestad med Vidkun Quisling som taler. Bautaen ble reist av Nasjonal Samling i 1944 og har siden 1945 ligget nedgravd. En prosjektgruppe ved Stiklestad Nasjonale Kultursenter (SNK) foreslår å avdekke deler av den omstridte NS-bautaen. FOTO: STIKLESTAD NASJONALE KULTURSENTER

Siste nytt