«Det er rart at et monument som en gang ruvet i Slottsparken, blir helt borte uten å etterlate seg et eneste spor», skriver Sven Ånensen fra Rasta i Lørenskog i en e-post til NTB.

Han har også tidligere – gjennom Aftenposten i 2003 – stilt spørsmål om hvor det er blitt av Snorre-bautaen, en åtte meter høy granittsøyle reist på Nisseberget i Slottsparken, til minne om sagaskriveren Snorre Sturlason.

Pukk eller husmur

I likhet med NS-bautaen på Stiklestad ble Snorre-bautaen revet etter frigjøringen i 1945 – fordi den var reist av Quisling-regimet. Snorre-bautaen ble avduket av statsråd Gulbrand Lunde den 23. september 1941, på 700-årsdagen for Snorres død.

I motsetning til bautaen på Stiklestad, ble Snorre-bautaen neppe gravd ned på stedet. Men den forsvant, og ingen har hittil stått fram med opplysninger om hvor den er blitt av. Er det 8 meter høye minnesmerket knust til pukk? Er granitten brukt i en husmur eller som fyllmasse et eller annet sted i Oslo-området? Eller er den senket i Oslofjorden?

At bautaen en gang har stått på Nisseberget, er dokumentert blant annet med et bilde i NTBs gamle fotoarkiv, som nå er overtatt av Scanpix.

Spørsmål uten svar

Ingen historikere eller krigsveteraner meldte seg med noe svar da Sven Ånensen i 2003 stilte spørsmål om Snorre-bautaen. Foreløpig har heller ikke NTB funnet svaret, etter å ha stilt spørsmålet til flere historiske miljøer.

– Så vidt jeg vet ble den ødelagt, sier professor Øystein Sørensen ved Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) på Universitetet i Oslo til NTB.

Han tilføyer at hvis den hadde blitt oppbevart, ville han visst om det. Men hvordan og hvor mye bautaen ble ødelagt, det vet ikke Sørensen.

Heller ikke på Oslo Bymuseum, Norges Hjemmefrontmuseum eller Forsvarsmuseet har NTB funnet noen som vet hvor Snorre-bautaen er blitt av. Det samme gjelder Holocaustsenteret, som har flyttet inn i Vidkun Quislings gamle bolig på Bygdøy.

Æreskirkegård

Amanuensis Ivar Kraglund, nestleder ved Norges Hjemmefrontmuseum, sier til NTB at NS-bautaen på Stiklestad og Snorre-bautaen bare var to av mange minnesmerker ble revet etter frigjøringen i 1945.

Det største av disse anleggene var Ekeberg krigskirkegård i Oslo – anlagt av tyskerne som æreskirkegård blant annet for falne soldater fra Blücher. I løpet av de første årene etter krigen ble murverket og parkanlegget fjernet, og gravene flyttet til kirkegården på Alfaset i Groruddalen.

Ivar Kraglund mener det «knapt er egnet til å forbause» at norske myndigheter etter frigjøringen ikke ville ha en tysk æreskirkegård på Ekeberg.