Prøv selv, sjekk under bildet, klikk på oppgavene for større versjoner.

- Jeg strøk, og det visste jeg. Det var ikke mye jeg forsto av oppgavene vi fikk, forteller en oppgitt Marit Bareid. Hun studerer molekylærbiologi og er en av rundt 250 studenter som i høst meldte seg på Matt1000, et innføringskurs i matte ved Universitetet i Oslo. Kurset er for studenter med ulike retninger og skal gi studentene grunnleggende kunnskaper i matematikk. Rett før jul kom eksamensresultatene. Det er dyster lesning for alle dem som har et håp om at matematikkunnskapene til fremtidens akademikere er på fremmarsj:* Rundt 250 studenter møtte til eksamen. 51 prosent fikk bestått, 49 prosent strøk. * Blant dem som sto var gjennomsnittskarakteren D. A er beste karakter, og F er stryk.* Av de 129 studentene som fikk bestått, oppnådde ingen karakteren A. 10 fikk B, 42 fikk C, 36 endte med D. 41 studenter kom seg igjennom kurset med et skrik og karakteren E.

Svake ferdigheter.

At studenter gjør det dårlig i matte er ikke noe nytt. Like før jul skrev Aftenposten om en undersøkelse fra Norsk matematikkråd som viser at studenter som starter matematikkrevende studier, har så svake ferdigheter i regning at nivået har nådd et kritisk punkt.Tilsvarende undersøkelser er jevnlig utført siden 1982. I 2007 deltok 29 institusjoner og 7389 studenter. Studentene fikk 16 oppgaver, stort sett hentet fra grunnskolepensum. Resultatet var mer nedslående en noensinne. - Resultatene fra vår 12. undersøkelse bekrefter det vi har fryktet. Tallferdighetene til studenter som velger matematikkrevende studier, blir svakere, sa høyskolelektor Anne Rasch-Halvorsen ved Høgskolen i Telemark, som har gjennomført undersøkelsen for Norsk matematikkråd, til Aftenposten. - Vi har nådd et kritisk punkt for hvor lite studentene mestrer i forhold til basisferdighetene. Når de har en så svak tallforståelse, er det grenser for hvor mye de kan lære av å gå på kurs uten at vi går gjennom hele grunnskolepensum på nytt, sa Rasch-Halvorsen.

Ikke overrasket.

- Jeg er ikke overrasket over resultatet på Matt1000. Vi har en lærebok fra 1981 som baserer seg på problemstillinger fra 70-tallet. Vi sitter alltid og regner på potetavlinger fra 70-tallet. Jeg har i det minste lært at 1978 var et usedvanlig godt potetår, men matte har jeg lært lite av, sier Marit. Hun forteller at boken er gammeldags, veldig lite oppdatert og veldig lite forklarende. At hun strøk til eksamen tar hun med knusende ro, men hun etterlyser mer moderne bøker og undervisning ved universitetet. I alle fall når det gjelder matte. - Jeg vil ikke kritisere kurslederen, men dette er ikke godt nok. Jeg ler av dette nå. Allerede i starten av kurset så lurte jeg på hvordan jeg skulle komme meg igjennom det. Jeg har brukt mer moderne bøker fra andre kurs jeg har tatt, men det gikk likevel ikke, sier Marit Bareid.

For høyt.

- Strykprosenten bør ikke ligge på 50 prosent. Dette må vi gå inn og se på, sier dekan Knut Fægri på Det matematisk-naturfaglige fakultet ved Universitetet i Oslo. Han mener årsakene til det dårlige resultatet kan være manglende forkunnskaper hos studentene. - Vi bruker mye ressurser på denne undervisningen og det er kanskje viktigere enn lærebøkene, sier Fægri.