• Nettprat med Utdanningsforbundets leder Helga Hjetland tirsdag 22. januar kl. 11.

    • Still spørsmål allerede nå!
    - Hennes pappa. Hva er det på fransk? Klasseforstander Lotta Särkkä står foran en klasse 15-åringer på Mattlidens skole i Esbo og peker på en elektronisk tavle: en såkalt Smartboard. - Son père, svarer 9.-klassingen Sandra. Klasserommet er rensket for yttertøy, MP3-spillerne ligger i sekken, og elevene kikker opp mot læreren, følger med og er svært aktive. Av og til får de lov å "leke lærer" og stå foran den moderne tavlen. Den viser et oppgaveark som endrer utseende når elevene fjerner en sladd som avdekker riktig svar.Lotta Särkkä spør videre. Ingen svarer uten å rekke hånden i været først. Snart er alle de personlige pronomenene kommet på riktig sted. Etter 45 minutters undervisning og et kort friminutt er det på'n igjen. - On continue, sier læreren. En elev mangler, fraværet er klarert. Etter en stund skal de jobbe to og to og høre hverandre i tall som de har lært før. Tallene sitter.Finske 15-åringer utklasset de norske i den siste PISA-undersøkelsen. Fra bakerste benk i et finsk klasserom forsøker vi å finne ut hvorfor. Skolen ligger like utenfor Helsingfors, i en kommune som kan sammenlignes med Bærum. Der var vi flue på veggen dagen før.

    Hosletoppen.-

    Hvem var Paulus? Når døde han? Hvorfor står brevene hans i Det nye testamente? Hvorfor er brevene hans viktige? Bruk læreboken, Internett og andre typer hjelpemidler.Klassekontakt Helene Hatle har endelig fått alle 10.-klassingene på plass i klasserommet på Hosletoppen ungdomsskole. Etter diverse påpakninger har mer eller mindre alle guttene også fått av luene. Yttertøyet henger over stolryggene. Vannflasker og votter preger enkelte pulter. Noen mangler bøker og må forlate rommet for å finne dem. Denne timen og én senere på dagen skal de jobbe som om de kom opp til muntlig eksamen i KRL: To og to sammen.- Men dere blir vurdert individuelt og skal fremføre 15 minutter hver, sier kontaktlæreren, som poengterer at kunnskaper, metodevalg og sosial kompetanse teller med når de blir bedømt. Elevene går i gang med å lese - noen med hodetelefoner. MP3-spilleren er på. Mobilene ligger i lommene. Den har de kun lov til å bruke i matematikktimene - som kalkulator.- Det kan være litt vanskelig for læreren å vite om vi sender meldinger, men det er ikke vårt problem, sier Kristin Cecilie.- De får lov til å bruke MP3-spiller ved stillearbeid, forklarer Hatle. - Men ikke når jeg gjennomgår stoff, og det gjør jeg med alt nytt.

    Mindre selvstudium.

    Også på Mattlidens skole er det lov å ha hodetelefoner med musikk på i timen - ved stille, selvstendig arbeid. Men det er langt mindre av det i finsk enn i norsk skole.- Selvstudium kan de gjøre hjemme. Vi kommuniserer hele tiden. Det er viktig, forklarer Lotta Särkkä. - Vi har tre timer fransk i uken. Det er jättebra, sier hun entusiastisk.Hun har seks års universitetsutdannelse i svensk og fransk, samt pedagogikk, latin og språkhistorie. Innbakt i studietiden er også en praksisperiode. Som de fleste andre lærere på skolen, underviser hun kun i to fag. Ingen forlater rommet i løpet av timen. Det er stille og rolig.

    PC-bruk.

    Etter 60-minutter med KRL er det kort friminutt på Hosletoppen før de starter en 90 minutters bolk med kjemi: Forsøk med alkoholer, brennbarhet og løselighet. Læreren deler ut et ark og gjennomgår hva de skal gjøre. Fakta skal de finne på nettet eller i boken. En gutt mangler kjemibok og får låne en av læreren.- Ingen skal smake noe her inne, sier kjemilærer Inga-May Grimsrud.- Åh, den var stilig! En ti cm flamme stiger opp av en skål på en pult. Læreren går rundt og veileder; tegner opp molekyler for noen, forklarer andre ting for andre. Bærumselevene bråker heller ikke mye. De liker forsøk. Når de er gjort, går flere av dem, spesielt jentene, kjapt i gang med å finne fakta på Internett. Ved hjelp av søkeordene "alkoholer og kjemi", kommer de raskt inn på de relevante nettsider. Men langt fra alle leter etter det de skal."202 sjøfolk tatt som gisler" står på et en skjerm."Gutten blir et mysterium", kan man lese på en annen, og fra bak i klasserommet kan man også skimte "Her får du pengene dine til å yngle" - og You Tube. - Jeg finner ikke noe. Det tar tid å logge seg på, forklarer Martine. I KRL-timen senere på dagen var det et enda større problem. Romerbrevet forble i cyberspace. Ingen kom på nett.

    Leserne mener:
    "Skal man få en bedre skole, så må lærere få færre oppgaver. Nå er vi entertainere, psykologer ( både for elever og foresatte ), sosialkontor, helsepersonell, oppdragere, meningsdannere, forskere, byggherrer, it-konsulenter, trøstere, politi, og en gang i mellom får vi tid til å planlegge og drive undervisning i mellom 4-6 fag i like mange klasser.""inland hadde ikke råd til å følge Norges store forbilde på70-tallet - Sverige som skulle reformere alt. Nå ligger begge lands skolesystemer i grus - mens Finland seiler forbi. Få tilbake god klassisk læring og disiplin."Delta i debatten!

    Ingen eliteskoler.

    På Mattlidens skole er den eneste PC'n i klasserommene plassert på kateteret. Når elevene skal lage powerpoint-presentasjon eller finne fakta på nettet, går de til et eget datarom. Det har gjennomsiktige glassvegger og lærerværelset som nærmeste nabo.- Vi har ingen eliteskoler i Finland, forklarer rektor Laila Andersson. De fleste elevene går på nærmeste skole. - Det lønner seg å lære, og foreldrene vil at barna skal oppføre seg bra og ikke trosse sin lærer, sier hun. Hun mener årsaken til at lærerne på hennes skole har autoritet, skyldes at de blir respektert på grunn av faglig tyngde. - Her er det fortsatt slik at man verdsetter lensmann, lærer og prest, sier hun.På Hosletoppen er det også godt kvalifiserte lærere - flere enn vanlig har mer enn allmennlærerutdannelse, og skolens eksamensresultater ligger i Norges-toppen. Men elevene ser ikke ut til å bry seg så mye om ikke å trosse læreren. I en av timene kommer fem saggende gutter ti minutter etter at timen er begynt. De får anmerkning. Hvor mange de kan ha før det resulterer i nedsatt ordenskarakter eller andre straffereaksjoner, varierer.- Kommer de fire ganger for sent til timen, må de møte opp klokken syv om morgenen, forklarer rektor ved Mattliden. Har de ikke gjort leksene fire ganger, medfører det en anmerkning. Tre slike anmerkninger betyr at man må sitte igjen. Det gjør man knapt i norsk skole. Man henger etter. Men man sitter sjelden igjen.

    Les mer om denne saken og se grafikk i tirsdagens utgave av Aftenposten.