Lee Bygrave, som er førsteamanuensis ved institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo og medlem av personvernkommisjonen,stiller i nettprat om dette temaet fredag kl. 14.

---

Politiet taler dermed personvernforkjempere og store deler av norsk offentlighet midt imot:- Personvernet er nødt til å avveies i forhold til viktige samfunnsbehov som blant annet å bekjempe kriminalitet, sier leder i datakrimavdelingen i Kripos, Rune Fløisbonn, til Aftenposten.- Uhyrlig. Dette er totalitært svermeri, sier Datatilsynet leder, Georg Apenes.

Lagrer alt.

Politiet vil at tele- og nettselskaper skal lagre disse opplysningene:* Hvem kundene snakker med i fasttelefon, mobiltelefon og internettelefon, * Hvor lenge samtalen pågikk og når samtalen fant sted* Hvem du sender og mottar e-post til og fra når du er tilkoblet Internett, skal også lagresBehovet for å bekjempe terror og stadig mer alvorlig kriminalitet er hovedbegrunnelsen: De som utøver tradisjonell kriminalitet, bruker også stadig flere teknologiske hjelpemidler, som gjør oppklaringsoppgaven hakket mer utfordrende for politiet.- Hvis viktige elektroniske spor blir slettet, blir etterforskningen enda vanskeligere eller umulig. Dagens lovgivning om at disse dataene kan slettes, er rett og slett i ubalanse med utviklingen, sier Fløisbonn. Han trekker frem både Baneheia-saken, Orderud-saken, NOKAS-saken og "Lommemann"-saken som eksempler på saker der data lagret i mer enn seks måneder har bidratt til oppklaring.Data har nemlig blitt lagret tidligere også av hensyn til faktureringsbehov. Men lovverket har til nå krevet at all informasjon som ikke trengs for fakturering skal slettes.- For eksempel kan et drapsoffer bli funnet først flere måneder etter at drapet er begått. Etterforskning er en tidkrevende prosess, som ofte kan føre til forskyving av tidslinjene, sier Fløisbonn. Politiet baserer lagringskravet på EUs datalagringsdirektiv, som regjeringen nå altså skal ta stilling til.

4,5 millioner mistenkte.

Datatilsynets sjef, Georg Apenes, mener lagringsplikten gjør 4,5 millioner nordmenn til potensielt mistenkte. - Den klassiske norske bevisbyrden dreies 180 grader rundt. Mistanke behøver ikke begrunnes. Dette kan ikke være forenlig med bestemmelsene i menneskerettighetskonvensjonen, sier Apenes. Han mener også strukturen kan utnyttes videre: Neste steg kan for eksempel bli å lagre selve meldingsinnholdet, det vil si tekst, lyd og bilde. - Dette er meget bekymringsfullt, sier Apenes. Men politiet er ikke enig i at lagring av data er en ensidig svekkelse av personvernet - snarere tvert imot:- Personvernet vil bli styrket fordi slike opplysninger brukes stadig oftere og er avgjørende for å bevise både skyld og uskyld, sier Fløisbonn.

Helst to år.

Politiet ville helst hatt to års lagringsplikt, men tror hensynet til personvernet gjør ett år mer realistisk. EU-direktivet er nå til behandling i Samferdselsdepartementet, som om kort tid vil sende forslaget om en norsk versjon ut på høring. Deretter skal saken behandles i Stortinget.Norsk lov om elektronisk kommunikasjon og straffeprosessloven må endres og det vil trolig skje i årsskiftet 2008-2009.

- Kan lett misbrukes

Det går ut over uskyldige. Inngrep i personvernet. Diskusjonen gikk friskt blant studentene, når de fikk høre politiets lagringsønske.De tre studentene ved Norges Informasjonstekniske Høgskole (NITH) prater nesten i munnen på hverandre, i et skeptisk ordelag. De har sterke innvendinger mot at deres aktivitet på nett, mobil og e-post, skal kunne lagres.- Hvilke grunner har vi til å tro at denne informasjonen vil bli sikret? Den kan jo lett misbrukes, og komme i hendene på andre som har interesse av den, sier Anders Bondehagen (21).- Og dette går jo ut over dem som ikke har gjort noe galt. Dem dette er ment å brukes mot, kriminelle, vil jo lett finne alternative måter å kommunisere på. Det handler om prinsipper, man forventer jo at en samtale mellom to personer skal være privat, sier Randi Ulleland Rø (29).- Man kunne like godt festet mikrofoner til jakken på alle innbyggerne, mener Bondehagen.Det er naivt å tro at informasjonen som lagres ikke vil bli misbrukt, og sjekket av dem som jobber med den, mener de.- Man trenger ikke ha mye datakunnskaper for å vite hvordan man skal komme seg inn på slike systemer. For min del kan jeg ikke stole på at de som lagrer dette ikke går inn og sjekker hvem jeg har ringt til når, sier Christian Johannessen (25), som ikke akkurat ser frem til en situasjon der han må passe på hva han skriver, og hvem han ringer fordi han vet at det vil bli lagret.- Og hvor godt har de dokumentert at en slik lagring faktisk vil hjelpe i kampen mot kriminelle? De vil jo bare finne en vei å omgå dette på, og vil også kunne misbruke det. Så blir man sittende med masse trafikkinformasjon fra vanlige lovlydige mennesker. Det neste blir vel at man skal lagre hvafolk snakker om også, sier Ulleland Rø.