Test dine historiske kunnskaper

To av tre norske ungdommer mellom 15 og 20 år har ikke hørt om Pol Pot og GULag, viser en ny undersøkelse fra den liberale tankesmien Civita.

Men hva sier det egentlig om kunnskapsnivået til norske ungdommer? undrer tidligere RV-leder Aslak Sira Myhre og Ap-politiker og historiker Anniken Scharning Huitfeldt.

- Rent metodisk er denne undersøkelsen altfor dårlig til å si noe om kunnskapsnivået. Det finnes ingen referansespørsmål. Ok, så vet de ikke hvem Pol Pot var. Men hva vet de om Churchill? Eller Franklin D. Roosevelt? Primært avslører denne undersøkelsen at vi vet lite om verden utenfor våre grenser, sier Sira Myhre.

• Hvorfor er det så viktig for norsk ungdom å ha gode historiekunnskaper?

Kommunisme og nazisme

Den tidligere RV-lederen er også kritisk til det han mener er en historieløs sammenstilling av kommunisme og nazisme.

Et av spørsmålene i undersøkelsen er som følger: "Hvordan vurderer du totalt sett kommunismen i forhold til nazismen?"

Han stiller spørsmål ved motivene til Civita, som har økt oppslutning om markedsøkonomien som viktigste fanesak. Sira Myhre befinner seg på den andre siden av det politiske spekteret.

- Jeg opplever at formålet primært er å gjøre kommunisme og nazisme til to alen av samme stykke. Det reagerer jeg veldig sterkt på. Vi kan spørre hva det er i den marxistiske tradisjonen som har gjort at det har ført frem til folkemord og totalitære regimer.

- Men vi kan ikke sidestille kommunismen og nazismen som ideologier, eller "Det store spranget" i Maos Kina og Holocaust. Det ville være å underkjenne Holocaust, som er et varslet industrielt folkemord, sier han.

Undersøkelsen er basert på 998 intervjuer i et landsomfattende utvalg av norske ungdommer i alderen 15 til 20 år. Svarene er gjort per e-post, og de fleste respondentene (24 prosent) er 20-åringer.

Levende historie

Huitfeldt stiller også spørsmål ved undersøkelsen.

- At man ikke kan gi en klar definisjon av GULag eller Moskvaprosessene, betyr ikke at man ikke har forståelse for hva Stalin drev med. I en resonnerende oppgave i historie, der du skal redegjøre for Stalins regime, er det ikke sikkert kodeordet GULag er det vesentlige, sier Huitfeldt.

- Må man ikke ha noen signalord eller årstall å hekte kunnskapen på?

- Man kan ikke bare ha forståelse. Derfor har vi de siste årene satset sterkt på blant annet Holocaust-senteret, Falstadsenteret og Norsk Fredssenter på Lillehammer. Dette er viktige satsninger, nettopp fordi de gjør historien levende for elevene, sier Huitfeldt, som selv har hovedfag i historie.

Kommunismens ånd

Daglig leder Kristin Clemet på Civita tar delvis inn over seg Sira Myhres kritikk.

- Undersøkelsen avdekker ikke om kunnskapsnivået er lavere nå enn før. Vi har heller ikke noe sammenligningsgrunnlag. Det påberoper vi oss heller ikke. Det er også en rekke historiske hendelser vi ikke har spurt om, sier Clemet.

- Hva synes du om Sira Myhres kritikk av koblingen mellom kommunisme og nazisme?

- Vi har hatt et frokostmøte i dag der dette blant annet var tema. Det var relativt stor enighet om at man må skille mellom kommunismen som ideologi og stalinisme. Vi spør om historiske hendelser i kommunismes ånd, ikke om en definisjon av kommunismen. Vi har ikke hatt andre motiver for undersøkelsen, sier hun.

Men hun sender også ballen tilbake til Sira Myhre:

- Hadde vi hatt bedre kunnskap om de totalitære kommunistregimene, hadde kanskje ikke universitetene på 60- og 70-tallet blitt lammet av denne typen totalitære tanker. Det er mange i den offfentlige debatten i Norge i dag som har en fortid som støttespillere for disse despotene, sier hun.