---

• Mener du det er krise i Sykehus-Norge? Møt professor i helseøkonomi Terje P. Hagen til nettprat i dag fra klokken 14.15.

---

Aldri er flere pasienter blitt behandlet ved norske sykehus enn nå. Og aldri har disse sykehusene hatt mer penger. Likevel varsler stadig flere sykehus store kutt. Det er rett og slett krise i Sykehus-Norge, får vi høre fra sykehusdirektører og tillitsvalgte. Men er dette tilfellet?

30 milliarder mer.

Aftenposten har innhentet tall om pengebruk, aktivitet og antall ansatte i Sykehus-Norge fra 1995 til 2007. Tørre fakta viser at sykehusene i år har mer enn 86 milliarder kroner til rådighet. Det er 30 milliarder mer enn i 2002 og mer enn de hadde å rutte med i fjor. Men selv om sykehusene har fått økte budsjetter hvert år, har de brukt mer penger enn de har fått. Resultatet er et akkumulert underskudd på rundt ni milliarder kroner. Dette gir Sykehus-Norge kronisk hodepine. Mange spør seg hvordan det er mulig å gå med dundrende underskudd med stadig mer penger til rådighet? Og ikke minst: Hva har pengene gått til?

Flust med leger.

Tallene Aftenposten har innhentet viser at det har vært en sterk økning i antall ansatte, spesielt når det gjelder leger. Fra 1995 til 2006 økte antall leger fra 6700 til 10 854, en økning på 62 prosent. Også tallet på sykepleiere og psykologer har økt kraftig. Minst er økningen i administrativt personell. Totalt har antall ansatte i Sykehus-Norge økt fra 67 098 til 94 923 fra 1995 til 2006. Lønnskostnadene alene står for mer enn 70 prosent av sykehusenes utgifter. - Større utdanningskapasitet både i Norge og internasjonalt har gjort det mulig å tilsette flere leger de siste syv-åtte årene enn i tilsvarende perioder tidligere. En skulle tro at bedre tilgang på kvalifisert personell demper lønnsveksten, men dette har ikke vært tilfelle, sier professor Terje P. Hagen ved Institutt for helseledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo. Han peker på at særlig legeoppgjøret i 2003 ble dyrt for sykehusene.

Avviser krise.

- Kommer økningen pasientene til gode?- Ja, det gjør den. Vi har et høyere tilbud på tjenestene nå enn før, men samtidig ser vi tegn som tyder på at den enkelte ansatte ikke jobber like mange timer som tidligere, sier Hagen. Han avviser at det er krise i Sykehus-Norge. - I så fall er det en krise på første klasse. Sykehusene har fått tildelt stramme økonomiske rammer de siste årene, men hovedforklaringen på tilpasningsproblemene i år er at en i 2007 brukte mer ressurser enn planlagt, sier Hagen. Han sier at norske sykehus kun har opplevd reelle kutt to ganger siden 1969: etter det store oljeprisfallet i 1986 og skolereformen i 1994.

Flere får behandling.

Den største økningen finner vi i poliklinisk behandling, altså dagbehandlingen uten innleggelse. Helseforetakene har også fått nye oppgaver i løpet av de seks årene de har eksistert, innen rusbehandling og syketransport, og må bruke mer penger på dyrere medisiner. Dette forklarer om lag en femtedel av de økte kostnadene. Kirsten Isaksen (65) er av mange som plutselig har fått bruk for sykehuset. Forrige onsdag var hun på skogstur i Oslomarka, og hadde tatt av seg isbroddene da hun forlot Lilloseteren. Resultatet ble brukket lårhals og en uke på Aker sykehus. - Jeg er så imponert over hva de har gjort for meg her på sykehuset. Jeg synes virkelig jeg er omgitt av tjenende mennesker. De er kompetente, veldig snille og hjelpsomme, sier Isaksen mens kjøttkaker og ertestuing blir servert. Men selv om hun er svært fornøyd med behandlingen hun har fått på sykehuset, synes hun ikke det virker som det er noen overflod av penger. Hvor mange hjelpende hender, dyrt medisinsk utstyr og flere pasienter som dekkes av 30 milliarder kroner, er vanskelig å se fra sykehussengen. - Jeg vet jo at det er knappe ressurser. Du ser jo hvordan de løper og løper her i gangene, men det er kanskje spesielt her hvor så mange trenger hjelp, sier Isaksen.

- Umoralsk.

Professor Ivar Sønbø Kristiansen ved Senter for helseledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo er ikke i tvil om at mye av kostnadsøkningen ved sykehusene må forklares med lønnskostnader. - Det er mye mer personell og det produserer flere opphold, sier han. - Er ansatte i sykehus mer presset nå en før?- De tallene vi har om effektiviteten i sykehusene tyder ikke på det. Det er vanskelig å forstå at det er blitt noen dramatisk endring i arbeidsforholdene og arbeidspresset for leger og sykehuspersonell generelt, sier Sønbø Kristiansen. Også han avblåser krisen i Sykehus-Norge. - Slik jeg ser det er hverken personell eller politikere i stand til å nedprioritere og si nei. Når mulighetene for hva man kan gjøre bare blir større og større og ingen prioriterer, så vil budsjettene sprekke. Det er nærmest umoralsk å snakke om krise når vi er blant de land som bruker mest penger på sykehus i verden, sier Sønbø Kristiansen.