- Det var griseflaks at det ikke gikk verre på Svalbard, sier Øystein Løset, sivilingeniør og RIF-ekspert (rådgivende ingeniørers forening). Torsdag ble Svalbard rammet av det største jordskjelvet i Norge i moderne tid. Skjelvet nådde 6,2 på Richters skala, og det er det største siden skjelvet i Oslo for over 100 år siden. Som Aftenposten.no meldte tidligere i dag, kunne skjelvet ført til store ødeleggelser og mange døde dersom det hadde ranmmet et bebygd område. Øystein Løset advarer norsk bygningsbransje mot å ta for lett på reglene for dimensjonering av nye bygninger.

- Må gå gjennom husene

I desember 2004 ble det lovpålagt å dimensjonere bygg for jordskjelv i Norge. Det pålegger bygg- og anleggsbransjen til å forsterke nye bygninger til å takle jordskjelv på størrelse med torsdagens skjelv på Spitsbergen. Løset mener norske myndigheter ikke håndhever disse reglene godt nok. Han oppfordrer myndighetene til å gjøre en risikovurdering av de bebodde områdene på øya. - De må gå gjennom husene for å se om de tåler kriteriene. Forskningsinstituttet Norsar har flere ganger fått avslag på å analysere den seismiske risikoen på øya, men de har fått avslag på nødvendige bevillinger fra staten, mener han. - Alle bygninger skal dimensjoneres i hele landet. Det betyr at myndighetene nå bør undersøke viktige bygg som politi, sykehus og industrianlegg. De tar ikke risikoen så alvorlig som de burde, mener Løset. Han tror det er usannsynlig at vi har ett eneste sykehus i Norge som er dimensjonert for slike skjelv.

Tegner katastrofebilde

- Jeg tviler sterkt på at bygningene i Longyearbyen er dimensjonert for slike skjelv, sier Løset. Han viser til et skjelv med den samme styrken som det i Svalbard, som skjedde i Niigata i Japan i 2004. - Det er ganske ekkelt å tenke på hva som kunne skjedd. De fleste villaer smadres, det oppstår jordras og veier faller i sjøen. Store sprekker og nivåforskjeller danner seg, og bygninger går i bakken. Dramatisk, mener Løset. Han er ikke i tvil om hva som kunne skjedd i Longyearbyen. - De fleste to- eller treetasjesbygninger ville falt til jorden. Mange hus står på tynne påler for å få lufting som hindrer permafrosten i å trenge inn i husene. De ville ikke holdt skjelvet. Dessuten kunne gruveganger rast sammen. Kort sagt ville det blitt enorme materielle ødeleggelser og omkomne mennesker, mener sivilingeniøren.

Faren er liten

Øyvind Løset tror ikke store byer som Oslo står i fare for å bli rammet av store jordskjelv. Men han vil ikke utelukke det. - Vi har våre jordskjelvområder her i Norge også. Ett av dem ligger faktisk rundt Oslo, et annet er på sørvestlandet og et tredje er på Helgeland. Et skjelv på 6,2 kan skje i Oslo hvert 10000 år, sier han. Les også:

Kraftig skjelv rammet Nevada