I et høringsbrev kommer fjelloppsynsmann Geir Skillebæk med flere groteske eksempler på hvordan ulv, bjørn, jerv og gaupe har fått lide på grunn av radiomerking. Landbruk- og matdepartementet har nylig lagt frem forslag til en lov om dyrevelferd. Skillebæk ønsker mer debatt om hvordan vi behandler ville dyr i Norge.Skillebæk har vært fjelloppsynsmann i Alvdal siden 1991 og jobbet med flere naturfilmer for NRK.

Mer merking.

I dag foregår radiomerking av store rovdyr hovedsakelig i forskningsøyemed. Nå ønsker imidlertid Direktoratet for naturforvaltning å merke rovdyr ut fra forvaltningshensyn i tillegg.Skillebæk har en rekke eksempler på ville dyr i Norge og Sverige som er blitt skadet eller har mistet livet etter merking:

• En hubro døde etter å ha hengt seg opp i kvist av ringen merket rundt foten i 2004.

• En havørn mistet ikke GPS etter at kuttmekanismen ikke kuttet tråden helt i 2004.

• En jerv døde etter at operasjonssåret gikk opp. Dyret hadde fått satt inn implantat.

• En jerv døde på grunn av sårdannelser etter radiohalsbånd.

• Gauper døde etter å ha fått radiohalsbånd i munnen.

• Gauper døde på grunn forstoppelser forårsaket av implantat i Sverige.

• En ulv døde på grunn av stress under remerking i 2003.

Etisk debatt.

- Det er for lite fokus på hvordan ville dyr som er blitt utsatt for tekniske inngrep som halsbånd og implantat har det. Det er en veldig viktig etisk debatt, sier Skillebæk.Han har filmet ulv som sitter og klør seg konstant i halvannet minutt rundt radiohalsbåndet. Skillebæk mener merkingen vil øke når myndighetene nå skal åpne for å merke dyr ikke bare i forskningsøyemed, men også for forvaltning.- Dyrene må lide for at vi skal ha kontroll med dem, sier han.Han mener andre metoder kan brukes istedenfor radiomerking.

Kritiske.

Også forsøksdyrutvalget har vært kritiske til enkelte sider ved merking av ville dyr i Norge. I 2002 slo de fast at det må foreligge tungtveiende vitenskapelige grunner for å bruke implanterte radiosendere som blir sydd inn i dyrene.- Jeg mener det merkes alt for ukritisk i Norge, altfor mange dyr blir merket, og det brukes ikke alternative metoder i stor nok grad, sier Anton Krag. Han sitter i forsøksdyrutvalget som representant for dyrevernorganisasjonene, og er vitenskapelig rådgiver i dyrevernalliansen. Krag mener norske myndigheter i større grad burde vurdert alternative måter å merke dyr på, og å spore dyr gjennom DNA i avføring.- Det er viktig at det blir minimal belastning på dyrene. Jeg har argumentert sterkt for mer bruk av sendere som faller av hvis de slutter å virke eller når forskningsprosjektet er ferdig.

Liten risiko.

Vi har lang erfaring med merking av dyr, og det er liten risiko for at noe skal gå galt, fremholder Direktoratet for naturforvaltning (DN). Nå vil DN også merke rovdyr ut fra forvaltningshensyn.- I første omgang vil det være aktuelt for ulv og bjørn, men vi har også søkt om å merke andre dyr slik at vi har muligheten, forteller seniorrådgiver i DN, Knut Morten Vangen.Vangen fremholder at man har lang erfaring i Skandinavia med å merke dyr, og at skadeprosenten er lav.- De samme personene som gjør det i forskningssammenheng, vil gjennomføre merkingen, og det vil være den samme fremgangsmåten. Vi må bedøve dyret, og det er klart at alle typer bedøvinger innebærer en viss fare. Likevel har vi lang erfaring med dette, og det er liten risiko for at noe skal gå galt, hevder han.Norge har et mål om tre årlige ulveynglinger, og deler av Hedmark, Østfold og Akershus er satt av som ulveområde.- Den svært målrettede og presiøse forvaltningen gjør at vi ønsker å bruke nye virkemidler som merking. Særlig har vi et behov for å avklare leveområdene til ulven, forteller Vangen.DN har søkt om tillatelse til å merke opptil fem bjørner, ti ulver, fem jerv, fem gauper, 75 fjellrever og 10 mårhunder ut fra forvaltningsmessige behov. Målet med merkingen skal være å kartlegge dyrenes områdebruk og bevegelser, kartlegge eventuelle skader og vurdere effekter av ulike tiltak.I forskningssammenheng har Norsk institutt for naturforskning (NINA) ikke merket noen bjørner i Norge, men det er tre jerv, 18 gauper og tre ulver som er utstyrt med radiosender.