Les også: A-magasinet: Når mannen kommer til kort Les også: Trolig flertall for homofile ekteskap I siste nummer av magasinet Blikk forteller "Sverre" om hvordan han via sin nettside kommer i kontakt med kvinner som ønsker å bruke sæden hans for å få barn. Her er hele Blikk-intervjuet I fire år har han operert anonymt på nettet under navnet "Sæddonoren". Etter eget utsagn har han donert sæd til i alt sytten kvinner. Møtene blir avtalt via gjesteboken på nettsiden hans. – Det er en litt morsom tanke at mitt avkom går rundt overalt, at mennesker eksisterer på grunn av meg. Egentlig synes jeg det er rart at ikke flere menn gjør det samme. Jeg har funnet min nisje. Hvis jeg ikke møter den store kjærligheten og får egne barn, kan jeg donere til jeg dør, sier han til Blikk. Transaksjonen foregår vanligvis etter at "Sverre" har vært inne på toalettet på puber ved Oslo S. Så langt i år har han ifølge gjesteboken på nettsiden donert til seks kvinner bare i januar i år. En av pubene der mannen skal ha operert, er nå gjort om til en biffrestaurant.Til Blikk forteller "Sverre" at han har lekt med tanken om tretti barn, men at han ikke tror det blir mer enn 15-20. – Det er bare en form for transaksjon. Jeg gir dem det de trenger, og det koster meg ingen ting. Jeg er en gavmild person. Det føles godt, og jeg vet det betyr mye for den jeg donerer til, sier han. På hjemmesiden sin oppgir "Sverre" at han er en heterofil norsk mann i 30-årene med normalt utseende. Blant fritidsinteressene er soppturer, lesing og hagearbeid.

21 til 48 år

Kvinnene som har fått sæd fra "Sverre" kommer fra hele Norge. Den yngste er 21 år. Den eldste 48. Mottagerne er lesbiske par, enslige kvinner og heterofile par. Til Blikk forteller Sverre at han ikke gjør noen undersøkelser på forhånd rundt dem som kontakter ham for å finne ut om de er skikket til å være foreldre. I tillegg tvilholder han på sin egen anonymitet. – Det er min sikkerhet. Jeg kan ikke stole på noen og vil ikke risikere at noen krever barnebidrag.

Kontakt hvis mor er pen

Han utelukker likevel ikke at han kan komme til å ha kontakt med noen av barna han er far til. – Hvis de vil, skal de kunne kontakte meg når de blir 18 år. At jeg kan ha kontakt med noen jevnlig, er heller ikke urealistisk, men bare til en viss grense. Jeg vil ikke være pappa. - Kontakten er også avhengig av at jeg er tiltrukket av mora til barnet. At hun er pen. At vi har god tone og at det klaffer, og at mora synes det er greit. Jeg vil ikke tvinge meg på, sier han.

Kalde føtter

Sverre forteller at ingen har trukket seg etter at de har møtt ham, men at enkelte har avlyst i siste øyeblikk. Selv har han ved et par anledninger fått "dårlige vibber". - Den ene fordi et lesbisk par så veldig shabby ut. Den andre gangen fordi et lesbisk par skrev usanne ting om meg på nettet. De anklaget meg for at jeg bare ønsket å få flest mulig barn, at jeg ikke hadde noen grenser, og at jeg gjorde det for en eller annen syk tilfredsstillelses skyld. De advarte andre mot å få barn med meg og luftet muligheten for at disse barna kunne risikere å møte hverandre og forelske seg i framtida uten å vite at de var søsken. Men de bor spredt over hele landet, så jeg ser det som en minimal sjanse at de skal møtes, sier han til Blikk.

- Homofili unaturlig

Til tross for at mange av mottagerne er lesbiske, ser ikke Sverre på dette som problemfritt. – Som heterofil mann blir det veldig fremmed for meg. Så hvis lesbiske er veldig mandige, har jeg litt problemer. Det går greit hvis de er androgyne eller feminine, men jeg synes det er unaturlig å være homofil. Vi mennesker er født med en penis og en vagina av én grunn, og det ville være ideelt hvis alle var heterofile. Jeg tror samfunnet hadde vært bedre da. Men siden det ikke er slik, synes jeg folk kan få gjøre som de vil. Han mener samtidig at lovverket som hindrer lesbiske i å få assistert befruktning, er inkonsekvent. – Man kan ligge seg til barn over alt, mens det skal være ulovlig å gi noen sæd i en kopp, spør Sverre, som ikke ser mye galt i det han gjør: – Jeg har ikke så mange skrupler. Så lenge jeg ikke skader andre, benytter jeg meg bare av denne friheten. Hvis det er noe jeg gjør galt, er det vel kanskje at jeg ikke stiller større krav til familien. At jeg ikke intervjuer mødrene først. Og kanskje det er galt at jeg donerer til lesbiske, men de slipper også masse ekstra pes på grunn av meg. - Alternativet deres er vel å dra til Danmark uansett. Så i det daglige tenker jeg ikke så mye på at det jeg gjør er galt. Det er heller ikke noe spesielt med meg. Hvem som helst kunne gjort dette.