Ola og Karis oppfatning av hva som er alkoholmisbruk har endret seg i takt med at vårt gjennomsnittlige alkoholforbruk øker. Det viser en ny norsk undersøkelse som sammenligner nordmenns holdninger til alkoholmisbruk i 1964, 1989 og 2006.

Sammenheng.

- Vi finner en betydelig liberalisering av holdningene fra 1964 til 1989, men dette har forsterket seg til 2006. Det er en klar sammenheng: jo mer folk drikker, jo mer liberale blir deres oppfatning av hva "alkoholmisbruk" er, sier forsker Sturla Nordlund ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). Han står bak den unike undersøkelsen som offentliggjøres i tidsskriftet Addiction Research and Theory denne uken. I undersøkelsen er deltagerne i studien forelagt 18 utsagn om alkoholbruk. De har krysset av på et skjema om hvorvidt de oppfatter utsagnene som alkoholmisbruk eller ikke. Resultatet viser blant annet at én av fire oppfattet alle utsagnene som alkoholmisbruk i 1964. I 1989 og 2006 var andelen sunket til henholdsvis seks og fem prosent. Mens vi før så på det å drikke alene som uttrykk for problemer som ikke er bra, så aksepterer vi denne formen for drikking noe mer enn før.

Sosialt.

Selv om det er mandag ettermiddag, nyter Nina Strøm seg med et glass vin mens hun venter på nevøen sin på puben "Blue note" i Oslo sentrum. - Vin er kultur og det smaker godt. Jeg hadde bekymret meg dersom jeg hadde hatt et stadig sug etter alkohol, men det har jeg aldri opplevd, sier hun. Hun har merket endringer i holdningene til alkoholbruk over den siste generasjonen. - Men det var da full rulle da jeg var yngre også, humrer hun. Også Vanja Schei drikker litt vin etter jobben, hun har møtt en kamerat på puben. - De siste årene har nok alkohol blitt en vanligere del av sosiale sammenkomster, men jeg er sjelden full, forteller hun. Begge mener grensen for alkoholmisbruk går ved å drikke seg full flere ganger i uken, eller om man ikke klarer seg uten rusen.

Drikker mer.

I samme periode som våre holdninger blir mer liberale, har våre alkoholvaner endret seg betydelig. I 1964 drakk hver og en av oss over 15 år i gjennomsnitt 3,5 liter ren alkohol i året. I 2006 er forbruket mer enn seks liter. - Dette er det registrerte forbruket. Det er et stort uregistrert forbruk, så vi drikker i realiteten mye mer, sier Nordlund. - Er det bare vårt økte alkoholforbruk som er årsaken til at vi er mer liberale? - Det er vanskelig å si om det er drikkingen. Vi er jo mer liberale på alle områder i samfunnet. Undersøkelsen viser at kvinner er mer restriktive i sin holdning til alkohol enn menn er. Hvorfor det er slik har Nordlund ikke noe entydig svar på. - Kvinner drikker mindre enn menn. Det er noe av forklaringen. Vi vet også at kvinner ofte har en strengere holdning til mange ting enn menn, sier Nordlund. - Er vår mer liberale holdning urovekkende?- Nei, dette er mer en beskrivelse av hvordan utviklingen er. Det er klart at det å drikke mer ikke er sunt, så det kan ikke fortsette slik.

Helgefylla rår.

Det er fortsatt helgefylla som preger det norske drikkemønsteret. - Vi drikker litt mer til hverdags, på toppen av den gamle gode helgefylla. Når vi drikker, så drikker vi mye. I Norge drikker man for å kjenne det, sier Nordlund. Det er annerledes enn i de fleste andre europeiske land hvor alkoholforbruket fordeler seg mer jevnt gjennom uken og med lavere volum når man drikker. - Det er en gammel tradisjon i Norge. I gamle dager drakk man ved store anledninger og da drakk man ofte i flere dager i strekk. Han slår hull på myten om at vi er blitt mer kontinentale i våre drikkevaner med litt vin gjennom hele uken. - Det drikkes ikke så mye vin som man får inntrykk av. Det er øl vi drikker mest av. Før var det brennevin, sier Nordlund.