Er du blant dem som leter bakerst i butikkhyllen etter kjøttdeigen med lengst holdbarhetstid? Eller som kaster kjeksen så snart "best før"-datoen er gått ut? Direktør Sverre Leiro i NorgesGruppen, som eier dagligvarekjedene Meny, Kiwi, Ultra, Spar og Joker, mener det kastes altfor mye mat som ikke burde vært kastet, blant annet på grunn av datomerkingen. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå kastet hver norsk husholdning 200 kilo matavfall i 2005, mot 140 kilo ni år tidligere.

Utfordrer industrien.

- Det er vanskelig å orientere seg innenfor dagens merking. Du har "siste forbruksdag", "best før", "minst holdbar til", "best før utgangen av". Alt blir til én smørje, og maten betraktes nærmest som gift når det kommer til datoen, enten du snakker om knekkebrød eller salami, sier Leiro. I dag vil han utfordre matindustrien i Næringsmiddelbedriftenes landsforening (NBL) til å redusere omfanget av matavfallet, og til å få til en mer miljøvennlig behandling av det som kastes. Mengden med såkalt våtorganisk avfall har økt med 33 prosent de siste ti årene, ifølge SSB. Mesteparten av dette avfallet er matavfall. Tallene omfatter imidlertid også avfall som kaffegrut, potetskrell og epleskrotter, som ikke oppfattes som spiselig. NorgesGruppen alene kaster, ifølge egne beregninger, 20 000 tonn matavfall årlig. De anslår at hele dagligvarebransjen i Norge står for over 50 000 tonn årlig. Det tilsvarer å fylle Ullevål stadion opp med søppel i 10 meters høyde, har NorgesGruppen regnet ut. - Da jeg vokste opp, skar vi muggen av osten og spiste videre. I dag ser du at det er eksakt datomerking selv på hermetikk, sier Leiro. Han mener at forbrukerne mangler kunnskap til å vurdere matvarene. I tillegg tar han et oppgjør med industrien og dagligvarehandelen. Det er matprodusentene som bestemmer hvor lenge matvarene deres er holdbare.

Lengre holdbarhet.

- Bransjen overprofilerer ferskhet og skaper unødig svinn. Butikkene og industrien frykter at lang holdbarhet signaliserer manglende ferskhet. Vi har selv eksempel på at vi har halvert holdbarhetstiden for ferdigpizza av den grunn, sier Leiro. Han mener også at matprodusentene setter for lav holdbarhet for å holde ute nye konkurrenter. - Bedre teknologi knyttet til holdbarhet og emballasje blir ikke det reflektert i dagens merking. Jeg mener produktene burde holdbarhetsmerkes senere, sier Leiro. NorgesGruppen har som mål å levere 75 prosent av matavfallet sitt til biogassproduksjon innen 2010. Leiro vil utfordre matbransjen til å ta et felles løft, slik at mer av matavfallet kan samles sammen og brukes gjøre om til biodrivstoff i stedet for å havne på dynga.

Mattrygghet.

Konsernsjefen luftet tankene sine med landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen (Sp) denne uken. Statsråden støtter initiativet, men understreker at det ikke må gå på bekostning av mattrygghet. - Mattrygghetsaspektet må ligge i bunn. Men jeg er også opptatt av at man ikke skal kaste mat. Når bransjen selv mener det mulig med en opprydning, er det bra, sier Riis-Johansen. Aftenposten besøkte Lindum avfall og gjennvinning. Der utnyttes
restene etter matberget på best
mulig måte.