Les også:

- Å gjøre sorg til en diagnose fører til en sykeliggjøring av sorgbegrepet, mener Ballo.

Skal man være borte fra jobb med lønnskompensasjon mer enn tariffestede dager etter tap av nær pårørende, må man i dag være sykemeldt. Ifølge loven er ikke sorg grunn nok for å få sykemelding. Legene må i stedet finne andre diagnoser hvis den sørgende ikke greier å komme tilbake i jobb.

Lammende

Men lege og stortingspolitiker Ballo er ikke enig med styremedlem i Allmennlegeforeningen, Kjartan Olafsson, som støtter forslaget om en egen sorgdiagnose.

- Sorg i seg selv er en normal mental reaksjon på at man mister en av sine nære. Når sorgen blir så lammende at man ligger hjemme og gråter og ikke klarer å gå på jobb, da er det snakk om mer enn sorg, da har man en depresjon eller en annen sykdomstilstand som følger av sorg, sier Ballo.

Velferdsperm

Selv har han sittet som rådgivende lege for fylkestrygdeverket i Finnmark, hvor han blant annet var med på å vurdere kriterier for sykemelding. De siste årene har han som stortingspolitiker sittet i helse-og omsorgskomiteen.

Som sin partikollega Karin Andersen vil han i stedet for en sorgdiagnose heller se på om noe kan bli bedre når det gjelder arbeidstakeres rett til å få velferdspermisjon fra jobben.

- Men så langt jeg kjenner til, får de fleste som søker om det i dag velferdspermisjon for eksempel ved dødsfall. I hvert fall i det offentlige, sier Ballo.

Unngå juks

- Det er også viktig at vi politikere tør å stå i mot forventningene folk har til hva velferdsstaten skal bidra med. Hvis vi aksepterer sorg som en diagnose, frykter jeg det kan skli ut, slik at folk ikke går på jobb ved nesten enhver tilstand som har med dødsfall å gjøre, fortsetter Olav Gunnar Ballo.

- Har du som lege noen gang skrevet ut sykemelding til noen for sorg?

- Ja, men da har det vært til personer som har vært syke. Å lage fiktive diagnoser oppfatter jeg som juks, og det har jeg prøvd å unngå.