Profeten Muhammed gjorde mye husarbeide. En del unge, muslimske kvinnerrefererer til Koranen, og bruker den som etforhandlingsmiddel overfor både foreldre, mannen de skalgifte seg med og det norske samfunnet.Dette skriverdoktorgradstipendiat Christine M. Jacobsen ved Universiteteti Bergen i en bok om unge muslimer basert på feltarbeide ogintervjuer i Norges Muslimske Ungdom (NMU) og MuslimskStudentsamfunn (MSS). Boken er et resultat av et prosjekt iregi av Forskningsrådet med hovedvekt på kvinnene i NMU ogMSS i alderen 18 til 25 år. Forskeren fortsetter arbeidet isin doktoravhandling på institutt for sosialantropologi iBergen.

Bok i bruk

  • Med Koranen ihånden minner de mannen om at profeten Muhammed var kjentfor å gjøre mye i huset; en god muslim stryker skjorter ogtar oppvasken.
  • Med Koranen i hånden påpeker deat forestillinger som foreldrene har, egentlig ikke erislam, men tradisjoner de har med seg frahjemlandet.
  • Med Koranen i hånden imøtegår destereotypier om muslimer i det norske samfunnet - noe vi harsett i debattene om tvangsekteskap ogomskjæring.

    Aktiv rolle

    Men ungemuslimske kvinner i Norge blir selvfølgelig også påvirket avden vestlige kulturen de lever i når de forhandler om sinkvinnerolle.-De unge kvinnene er selv veldigaktive i å utforme sin kvinnerolle, sier forskeren.Fraforeldrene har de fått med seg en kroppslig og taus kunnskapom islam. Men de fortsetter ikke å være muslimer fordiforeldrene deres er det. Det er en identitet de selvvelger.-De legger vekt på de moderne ogvitenskapelige verdier i islam som rettferdighet, kunnskapog kvinnerettigheter. Men så kommer de på skolen, ogopplever å bli utpekt i klassen som et eksemplar av artenmuslimer. Dermed blir de synliggjort som annerledes, en av"de andre", sier Jacobsen.
    Nettopp denne følelsenav annerledeshet øker bevisstgjøringsprosessen. Det skaperet behov for å sette ord på den tause kunnskapen for åforklare og forsvare hva de står for.-Derforsøker de til kilden - Koranen, sier forskeren.Somkvinner flest må forholde seg til ulike idealer om hvordankvinnerollen skal være.-Unge muslimske kvinnermøter forventninger fra vestlige overseksualiserteungdomskulturer, vestlige feminister, den islamskedawa-bevegelsen, tradisjonelle idealer fra foreldreneshjemland og islamske feminister. Men de sitter altså ikkeigjen som identitetsforvirrede sjeler. Bevisst og aktivt gårde inn i byggingen av sin identitet, sierhun.

    Mange tolkninger

    Men de ungekvinnenes gjennomslagskraft i egne miljøer har sinebegrensninger. I de muslimske miljøene er det like mangetolkninger og holdninger blant autoritetene som i andremiljøer.Mens muslimer før var prisgitt lokale,religiøse autoriteter, fører spredning av bøker,videokassetter og Internett til at ungdom kan konsultereandre autoriteter. Med Koranen oversatt til ulike språk kande forholde seg direkte til tekstene.-Det gjørungdommen i stand til å sette spørsmålstegn vedtradisjonelle måter å praktisere på, påpekerJacobsen.