66 prosent av ungdommene gjennomførte videregående opplæring og fikk studie- eller yrkeskompetanse. 15 prosent sluttet før de var ferdige, og 19 prosent gjennomførte uten å bestå. De nye tallene som beskriver frafall og stryk i videregående opplæring, er blant hovedfunnene i prosjektet "Bortvalg og kompetanse". Bak prosjektet står Norsk Institutt for studier, innovasjon, forskning og utdanning på vegne av syv Østlandsfylker, Utdanningsdirektoratet og KS. Prosjektet har fulgt 9749 ungdommer fra de gikk ut av grunnskolen våren 2002, gjennom og ut av videregående opplæring frem til høsten 2007.

Velge riktig.

- Ungdom er svært ulikt utrustet når de begynner på videregående opplæring. Både grunnskole og videregående skole burde ta et større ansvar for å veilede elever om deres reelle muligheter, sier forskningsleder Eifred Markussen i Norsk Institutt for studier, innovasjon, forskning og utdanning.- Skolen mangler et system som fanger opp faresignaler, slik at det ville vært enklere å hjelpe elevene til å foreta valg som forhindrer at de velger vekk skolen eller stryker.For det er ingen tvil om at det er karakterene fra grunnskolen som har størst effekt på hvordan ungdommene klarer seg gjennom videregående opplæring. Sammen med sosial bakgrunn og kjønn er karakterene fra ungdomsskolen avgjørende for hva de oppnår i videregående skole. I stedet for å ha klippetro på at alle evner å oppnå studie- eller yrkeskompetanse, må politikerne ta inn over seg at ikke alle møter på videregående skole med faglig tung nok skolesekk, mener Markussen.

Vanskelige krav.

- Norske 16 åringer har så ulike utgangspunkt, at en ikke ubetydelig andel av årskullene mangler de nødvendige forutsetninger for å klare de vanskelige kravene som må til for å oppnå studie- eller yrkeskompetanse, sier Markussen.Han anslår at rundt ti prosent av hvert kull ikke har tilegnet seg de faglige forutsetninger for å bestå videregående opplæring.- I stedet for at disse elevene skal være tapere i sitt møte med skolen, bør de få tilbud om å kompetanse på et lavere nivå. Mer tilrettlagt undervisning kan passe dem som strever med teorifag. I det kullet vi har fulgt, var det bare 0,56 prosent av elevene som fikk et slikt tilbud på videregående, til tross for at arbeidslivet etterspør denne type erfaringer og ferdigheter blant unge arbeidstagere. Han understreker at selv om noen tar sikte på kompetanse på lavere nivå, må det fortsatt være et mål at flest mulig skal oppnå studie- eller yrkeskompetanse. Han er også overbevist om at skolen ikke klarer å ta ut elevenes potensial. - Undersøkelsen viser at mer enn halvparten av dem som stryker, stryker i ett fag. Mange mangler også karakter i et fag på grunn av høyt fravær. Alle disse er like i nærheten av å bestå. Bedre tilpasset opplæring burde føre til at langt flere ville stå i det ene faget de mangler, og flere ville blitt forhindret fra å slutte. Det kunne bidra til at andelen som oppnår studie- eller yrkeskompetanse hadde økt betraktelig.