Det er status etter at årets lønnsoppgjør ble dratt i havn fem timer på overtid i natt.
Lønnsoppgjøret gjelder bare for arbeidstakere som har tariffavtale.
Mer til lavtlønte
Meklingsresultatet gir en gjennomsnittlig lønnsvekst på omlag 3,1 prosent. Med forventede lokale tillegg, som bidrar med 2,5 prosent på årslønnsveksten, blir den gjennomsnittlige årslønnsveksten på 5,6 prosent i 2008.
I kroner og øre gir årets lønnsoppgjør:
- Et generelt tillegg på 2 kroner i timen for alle fra 1. april 2008. Totalt cirka 3900 kroner per år, eller cirka 3000 kroner i 2008.
- Et ekstra lavtlønnstillegg på 3 kroner i timen fra 1. april til alle som tjener under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn (334.796 kroner).
- Til sammen får de lavest lønte med det generelle tillegget og lavtlønnstillegget 9750 kroner mer i året, eller cirka 7300 kroner i 2008.
I tillegg kommer lokale forhandlinger som vil gi ytterligere lønnsøkninger.
Totalt vil hver fjerde arbeidstaker få lavtlønnstillegg.
Kvinnene kommer godt ut av årets lønnsoppgjør, ifølge LO. Nesten halvparten av alle kvinner som omfattes av oppgjøret, vil få lavtlønnstillegget.
- Spiser opp lønnsveksten
Lønnsveksten vil likevel ikke føre til at folk merker stor forskjell i hva de har å rutte med.- Går lønningene opp med 5,6 prosent, vil også inflasjonen gå opp og det vil kunne spise opp noe av lønnsveksten. I tillegg vil økte lønninger kunne påvirke rentenivået, slik at renten kan bli høyere enn den ellers ville ha blitt, sier professor Espen R. Moen ved BI til Aftenposten.no.Han forteller at arbeidstakernes andel av brutto nasjonalproduktet har falt de siste årene.- Norsk økonomi går godt, men arbeidstakernes del av kaken har minket. Jeg har gått og ventet på høyere krav i lønnsoppgjøret i flere år, men de har uteblitt. Det er derfor ikke rart at arbeidstakerne stiller høyere krav, sier han.
Seniorrådgiver Gisle Høyland i Norsk Familieøkonomi tror prisstigning og renteøkninger vil spise opp mye av lønnsveksten.
- Det forventes en prisstigning på rundt 3 prosent i år. I tillegg er rentemarkedet urolig. Og Norges Bank har signalisert et par renteøkninger til i år. Det kan se ut som vi vil få minst et halvt prosentpoeng i renteøkning, slik at styringsrenta havner på minimum 5,75 prosent. For mange vil dette bety at de ikke kommer så godt som det høres ut som, sier Høyland.
Unge må ta pensjonsregningen
Retten til avtalefestet pensjon (AFP) var den store floken under årets lønnsoppgjør. Regjeringen har måttet gå kraftig tilbake på kravet om at alle arbeidstakere skulle jobbe lenger i takt med økende levealderen, slik at den samlede pensjonsregningen ikke skulle bli så høy. Den nye AFP-ordningen gir bedre betingelser for arbeidstakere mellom 62 og 67 år. Staten tar brorparten av ekstrakostnadene knyttet til AFP i årets lønnsoppgjør.
Det betyr at det blir dyrere for de unge - som må betale for eldre som skal ha lengre pensjonstilværelse. Endringene i pensjonssystemet betyr at de som er unge i dag ikke får sin pensjon dekket av en enda yngre generasjon. De må altså betale dobbelt - både for foreldregenerasjonen og for seg selv.
Les også kommentar: Ungdommen tapte
Lavtlønnsyrker med liten grad av organisering er også blant taperne etter nattens lønnsoppgjør.
I Norge er det 900.000 arbeidstakere som ikke har tariffavtale.
Ny AFP-ordning
Slik er dagens ordning med avtalefestet pensjon (AFP):
- Bare de som har fylt 62 år og som arbeider innenfor områder der det er tariffavtaler, og hvor AFP inngår i tariffavtalen, har rett til den frivillige tidligpensjonsordningen.
- AFP-pensjonen tilsvarer det du ville ha fått hvis du hadde fortsatt å jobbe fram til du er 67 år. Jobber du ved siden av, får du kutt i pensjonen.
- Dagens AFP-avtale gjelder fram til 2010.
Den nye AFP-ordningen det er blitt enighet om i nattens lønnsoppgjør innebærer:
- Det er fortsatt bare de som jobber i bedrifter med tariffavtale som har krav på avtalefestet pensjon.
- Dagens pensjonsdekning videreføres for de som tar ut pensjon ved 62 år. Pensjonen øker for de som tar ut pensjon ved 63 år og senere.
- Alle på bedrifter med tariffavtale får individuell rett til AFP, uansett når man tar ut pensjonen.
- Det vil bli mulig å ta ut AFP ved fylte 62 år og samtidig jobbe, uten at pensjonsutbetalingen reduseres.
- Gradvis innføring av levealdersjusteringen, som betyr at du må jobbe lenger for å få full pensjon i takt med at den gjennomsnittlige levealderen øker. Levealdersjusteringen blir helt kompensert for alle som er født før 1954, og delvis kompensert for alle født før 1963.
- Pensjonsdekningen for senere årskull skal vurderes senest i 2017.
Pensjonsadel
Men mange får altså ikke ta del i AFP-fordelene.
Siviløkonom Agnes Bergo mener den nye pensjonsavtalen skaper en pensjonsadel.
- Det er utrolig at den rød-grønne regjeringen, som er så opptatt av likhet, går ut og skaper en pensjonselite, nemlig de med tariffavtale og medlemmene i LO. Regjeringen bruker våre skattepenger til å lage en førtidspensjon for disse som er mye bedre enn vi andre kan drømme om, og det er veldig usolidarisk. Alle de som ikke er omfattet av AFP er for eksempel alle bønder, gründere og selvstendig næringsdrivende, sier Bergo, som selv er gründer av rådgivningsfirmaet Pengedoktoren.
Uravstemning
LOs medlemmer i LO-NHO-området skal nå ta stilling til det enstemmig anbefalte meklingsforslaget i en uravstemning. LO har frist til 24. april med å meddele Riksmeklingsmannen resultatet av avstemningen.
