---

Er vasen en 6500 år gammel stjålet kulturskatt fra Irak eller en billig kopi? En norsk toller vil trolig ikke fatte mistanke. Ikke en norsk politimann heller. En fersk rapport fra Universitetet i Oslo avdekker at fire av fem politifolk og tollere sier de ikke har nok kunnskap til å bekjempe kulturminnekriminalitet. Færre enn én av ti mener de har nok kunnskap. Tre av fire sier at de neppe ville kjenne igjen et kulturminne hvis de så et.Politifolkene som har svart i undersøkelsen, er plukket ut fordi de har ansvar for å arbeide med kulturminnekriminalitet i sine distrikter.- Det er ganske alarmerende at hverken politi eller tollvesen opplever å ha tilstrekkelig kompetanse på dette området, sier prosjektleder Ane Ohrvik ved Institutt for arkeologi, konservering og historie på UiO.

30 milliarder.

Kulturminnekriminalitet regnes som verdens tredje største kriminalitetsproblem etter våpen- og narkotikahandel. Ifølge FBI omsettes det årlig kunst- og kulturminner på det svarte markedet for over 30 milliarder kroner. Mange land har etablert egne politiavdelinger for bekjempelse av kulturminnekriminalitet. Slik er det ikke i Norge, noe som legger landet åpent for kriminelle nettverk, ifølge eksperter.- Vi har en veldig fri grensekontroll. I tillegg kan norsk politi og tollvesen lite om dette. For markedet i Vesten er Norge helt genialt som transittland, sier arkeolog Josephine Munch Rasmussen, som har forsket på kulturminnekriminalitet.Hun tror flere av de nesten 30 000 gjenstandene i Interpols base over stjålne kunst- og kulturgjenstander befinner seg i Norge.

Plyndring i Irak.

Plyndringen av det irakske nasjonalmuseet i Bagdad i 2003 satte for alvor denne typen kriminalitet på verdenskartet. Inntil 10 000 gjenstander, mange fra de tidligst kjente sivilisasjonene, forsvant. - Plyndringen fikk enormt mye oppmerksomhet. Disse gjenstandene er vanskelig å omsette nå, men vil være lettere å selge om 15 år. Derfor trenger bakmennene et sted å oppbevare gjenstandene. Norge er et land der alt ligger til rette for slik oppbevaring, sier hun.Politioverbetjent Kenneth Didriksen, som har ansvar for å etterforske kulturminnekriminalitet i Økokrim, er enig.- Det er sannsynlig at gjenstander fra Bagdad har vært eller er i Norge. Mange nordmenn reiser i konfliktområder. Er Norge det eneste landet der slikt ikke skjer? Neppe, sier han.Avsløringene knyttet til Schøyen-samlingen vakte stor debatt i Norge. Samlingen består av tusenvis av gamle håndskrifter. NRK Brennpunkt avslørte i 2004 at flere manuskripter, blant annet Buddhismens Dødehavsruller, var utført ulovlig fra Afghanistan og Pakistan.

Norge 1, Danmark 720.

Utfordringen for norsk politi og tollvesen er todelt. På den ene siden skal de sørge for at norske kulturskatter ikke smugles ut av landet, på den andre siden skal de stanse forsøk på å smugle utenlandske gjenstander inn.Et søk i Interpols base illustrerer at denne typen kriminalitet ikke har hatt høy prioritet her til lands. Ifølge bladet Miljøkrim er Norge oppført med én gjenstand som er etterlyst internasjonalt, Munchs maleri Portrettstudie, som ble stjålet fra Nasjonalmuseet i 1993. Til sammenligning er Sverige oppført med 232 gjenstander og Danmark med 720. Dette skyldes ifølge arkeologer og politifolk Aftenposten har snakket med, neppe at det stjeles mindre kunst i Norge, men det er i all hovedsak er de mest spektakulære sakene som etterforskes her til lands.De enorme pengesummene bidrar til å holde kriminelle nettverk og terrororganisasjoner i live. Amerikanske myndigheter fremholder Taliban som eksempel. Det internasjonale markedet flommer over av gjenstander fra Afghanistan. Mye av pengene havner trolig hos Taliban. I Norge har hardbarkede ransmiljøer vært knyttet til kunstkriminalitet.