LES MER:

---

Fremskrittspartiet ønsker å stramme kraftig inn på Norges innvandringspolitikk. I et nytt forslag til utlendingslov gjør partiet det klart at antallet innvandrere skal reduseres kraftig, og at de som slipper inn i landet skal være ressurssterke nok til å klare å tilpasse seg det norske samfunnet. - Vi ønsker å unngå analfabeter og andre ressurssvake grupper som vi ser ikke greier å tilpasse seg i Norge. De få som vil komme, er de vi vet vil kunne tilpasse seg, sier partiets innvandringspolitiske talsmann Per-Willy Amundsen til VG. Han legger til at enkelte land peker seg ut som steder der "integreringen går dårlig", og gir Somalia, Afghanistan og Pakistan som eksempler på slike land. - Vi er kommet dit at innvandrerne er i ferd med å endre Norge. Vi vil fjerne alle lykkejegerne, og ønsker en betydelig begrensing av innvandringen, sier Amundsen til VG.

Vil ha under hundre asylsøkrere i året

Partiformann Siv Jensen er fornøyd med det nye lovforslaget. - Vi mener det er et stort behov for innstramming, sammenlignet med den liberale innvandringspolitikken den rødgrønne regjeringen står for, sier hun til VG. - FrP er de eneste som viser handlrekraft i denne saken. Det går ikke lenger at folk som er utvist fra Norge fritt får gå i dekning og så gjøre grove kriminelle handlinger. Dette vil vi ha en slutt på, legger Jensen til. Ifølge Amundsen ønsker FrP å begrense antallet asylsøkere til under 100 i året. Partiet ønsker også en kraftig begrensing av antallet familiegjenforeninger. I tillegg synes Amundsen og Jensen at det er feil at asylsøkere får bli i Norge av humanitære grunner eller helseproblemer.

- Brudd på menneskerettighetene

Statssekretær Libe Rieber-Mohn i Arbeids- og inkluderingsdepartementet reagerer kraftig på FrPs utspill. - Skal vi avvise mennesker fordi de ikke har lært nok matte eller greier å skrive? Det ville vært en pinlig politikk å forsvare ute i verden, sier hun til VG. Hun mener at FrPs forslag er et brudd på menneskerettighetene. - Hvordan skal vi med en slik politikk kunne bli tatt på alvor når vi kritiserer andre lands menneskerettighetsbrudd?