Brussel/Oslo: Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen har drevet et omfattende stille diplomati for å finne ut om det er mulig å sende mullah Krekar tilbake til Irak.
Norge har siden oktober 2005 jobbet med å inngå en såkalt diplomatisk avtale med Irak som sikrer at Krekar ikke utsettes for tortur eller idømmes dødsstraff om han sendes tilbake. Krekar vil bli straffeforfulgt for overgrep han er siktet for i Nord-Irak. Men slik situasjonen er i Irak nå, har Norge gitt opp å inngå en slik avtale. Det bekreftet Bjarne Håkon Hanssen onsdag. Det er EUs erfaringer med slike avtaler som får Norge til å gi opp dette.
Hansen møtte i går EUs antiterrorkoordinator Gilles de Kerchove, fordi det finnes mange tilfeller som mullah Krekar-saken i EU-landene.
Klar avgjørelse.
Etter dette møtet er hans dom klar: Slike diplomatiske avtaler gir ikke den sikkerheten, som den europeiske menneskerettighetserklæringen krever, mot at utviste ikke utsettes for tortur eller idømmes dødsstraff.
Både Sverige og Storbritannia har hatt konkrete utvisningssaker der slike avtaler er brutt. Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg har også avsagt fellende dom i slike utvisningssaker,. Det har vist seg at det ikke har vært mulig å passe på at slike avtaler følges. Derfor er det nå EUs linje å være forsiktig.
Hva kan endres?
- Hva skal til i Irak for at situasjonen skal endres?
- Jeg er ingen Irak-ekspert, men det er uklar lovgivning mellom de sentrale myndighetene i Bagdad og selvstyremyndighetene i Nord-Irak. Det er i Nord-Irak Krekar skal stilles for domstol for sine handlinger. Spørsmålet er om domstolen i nord, slik situasjonen er i Irak nå, vil føle seg bundet av en slik avtale, sier Hanssen.
- Betyr dette i praksis at Krekar kan leve og bevege seg fritt i Norge, og at myndighetene er tilbake til start?
- Ja, men med det forbehold at jeg regner med at politiet beskytter norske borgere mot en person som er ansett å være en fare for rikets sikkerhet, sier Hanssen, og legger til:
- Fra 1. januar 2010 trer den nye utlendingsloven i kraft. Da kommer det regler for personer som er dømt til utvisning, men som vi ikke kan utvise. Politiet kan med denne loven i hånden pålegge meldeplikt eller nekte en person som er dømt til utvisning, å bevege seg utenfor et gitt område.
Krekar er den eneste som er dømt til utvisning fra Norge fordi han er en fare for rikets sikkehet. Men disse reglene vil omfatte andre som er dømt for alvorlige forbrytelser som kan gi dødsstraff i hjemlandet.
Regjeringen jobber nå med å utarbeide nye tiltak, som meldeplikt og begrensninger i den fri bevegeligheten. Ifølge Hanssen skjeler Norge til hva den britiske regjeringen har gjort.
Krekar tilfreds
Krekars advokat sier til Aftenposten.no at de er tilfreds med at Regjeringen gir opp.
- På vegne av Mullah Krekar vil jeg si at vi er tilfredse med sakens vending, sier advokat Harald Stabell.
Han minner om at Krekar fremdeles ikke har noen rettigheter i Norge og at utvisningsvedtaket mot han blir stående.
- Når utvisningsvedtaket eventuelt skal effektueres, kan vi bringe saken inn for retten igjen dersom Krekar mener det ikke er trygt nok, sier Stabell.
- Vil undersøke
Erna Solberg (H), daværende kommunalminister, besluttet i februar 2003 at Krekar skulle utvises fra Norge på grunn av rikets sikkerhet og brudd på asylvilkårene. Hun forutsetter nå at regjeringen har forsøkt alle mulige veier for å få til en diplomatisk løsning med Irak. - Jeg kan ikke på stående fot si at det er kurant at regjeringen gir opp. Vi kommer til å undersøke om dommene fra menneskerettighetsdomstolen gjelder for sammenlignbare saker, sier hun til Aftenposten.no. - Det er viktig at denne saken nå ikke legges gradvis på is. Regjeringen må holde fast ved prinsippbeslutningen om at Krekar skal utvises og opprettholde trykket på saken, sier Solberg. - Det er belastende å ha en person som potensielt er en fare for rikets sikkerhet gående rundt, legger hun til.
- Ingen kommentar
PST ønsket onsdag kveld ikke å kommentere denne saken overfor Aftenposten.no.
Mullah Krekar.
