Les også:
- Grusomt
Plastgraver tar opp plass
Om noen få år slår eldrebølgen og økt levetid inn på dødsstatistikken. Etter flere tiår med noenlunde stabile dødstall her i landet, forventes det at tallene kommer til å øke kraftig fra 2020. Det vil føre til et enda større press på allerede fulle gravlunder.- Kommunene er absolutt ikke forberedt på dette. Jeg vet ikke om et eneste sted som har tatt høyde for det behovet som kommer, sier kirkegårdskonsulent Helge Klingberg i Kultur- og kirkedepartementet.Utviklingen bekymrer kirkeverger over hele landet: Om 25 år skal 10 000 flere gravlegges årlig enn det som gjøres i dag. Økningen i dødstallene kommer hovedsakelig i byene, hvor det allerede er knapt med gravsteder. - Enkelte byer, spesielt Oslo og Bergen, står foran et formidabelt arealproblem. Om det blir Østmarka eller Nordmarka som må tas i bruk, vet jeg ikke, men det blir nødvendig å gå ut over tilvente grenser for å skaffe nok gravplasser i fremtiden, sier Klingberg.
Nedprioriteres.
Det er de kommunale kirkelige fellesrådene som har ansvaret for landets gravsteder. En utfordring for fellesrådene i mange byer, er å få båndlagt sentrumsnære arealer til gravsteder. Boliger, skoler, barnehager og sykehjem står foran i køen. - Vi kjemper for å få gjennomslag for gravsteder i reguleringsplaner, men det er vanskelig. Folk vil gravlegges i nærheten av der de bor, men ingen vil ha et gravsted i nærheten. Og kommunene skyver problemet foran seg, sier kirkeverge Gunnar Wik i Bergen.Konsekvensen blir at byenes innbyggere må finne sin grav lenger og lenger borte fra der de har levd livet sitt. Dette gjelder spesielt for dem som ønsker en kistegrav. Allerede i dag er de sentrumsnære kirkegårdene i mange byer forbeholdt urnegraver - på grunn av plassmangel.- Det er ikke rart at gravsteder taper reguleringskampen. Vi har ingen pressgrupper på vår side, sier gravferdsdirektør Margaret Eckbo i Oslo. Hun er ikke sikker på om hovedstaden vil klare å tilfredsstille det lovpålagte kravet om at kommunen til enhver tid skal ha ledige graver tilsvarende tre prosent av befolkningen.- Vi kan klare det en stund til, men så går det ikke lenger. Om noen år blir det i Oslo 1200-1500 flere dødsfall årlig enn det vi har nå, sier Eckbo.
Kremasjonspress.
Én faktor kan imidlertid redusere fremtidens arealbehov: Økt bruk av kremasjon. I minst 12 kommuner er det nå over halvparten av de døde som blir kremert, men landet sett under ett kremeres under 35 prosent av de døde. I Sverige og Danmark er andelen dobbel så høy. På sikt kan kremasjon bli en form for frivillig tvang, fordi de eneste sentrumsnære alternativene er mindre plasskrevende urnegraver, påpeker både begravelsesbyråer og de kirkelige fellesrådene.Samtidig er det andre forhold som kan forsterke arealbehovet. I mange innvandrermiljøer er det blitt vanligere å ha gravferden i Norge - ikke i det opprinnelige hjemlandet - og dette vil bidra til å øke behovet for arealkrevende kistegraver, fordi islam ikke tillater kremering.- Gravmangelen vil slå ulikt inn fra sted til sted. Befolkningsutvikling, kremasjonsandelen og muligheten for gjenbruk av graver er med på å påvirke behovet, sier Helge Klingberg i Kultur- og kirkedepartementet.
