Alkolås som generelt virkemiddel mot promillekjøring - uavhengig av om man er dømt eller ikke - vil samferdselsminister Liv Signe Navarsete ta opp når hun i dag møter sin svenske kollega i Strømstad. Samferdselsdepartementet og Justisdepartementet utreder allerede om promilledømte bilførere bør få montert alkolås i bytte mot at de får beholde førerkortet. Sverige har gode erfaringer med en slik ordning. I Norge kreves i så fall en lovendring. - Jeg utelukker ikke lovendring for å innføre alkolås for dem som er dømt gjentatte ganger, sier politisk rådgiver Anne Tingelstad Wøien (Sp) i Samferdselsdepartementet.

Promille på 1,9.

I går offentliggjorde politiet blodprøveanalysene etter bilulykken på Bygdøy lørdag 3. mai, der søstrene Camilla Kristine Skullerud (18) og Martine Elise Skullerud (16) og sjåføren omkom. Analysene fra Folkehelseinstituttet viser at den 20 år gamle sjåføren hadde en alkoholkonsentrasjon på 1,9 promille. Bilen holdt en fart på minst 120 km/t på den trange veien. Alle personene i bilen var påvirket av alkohol, opplyser politiinspektør Egil Jørgen Brekke i Oslo politidistrikt.Forskere som arbeider med trafikk og rus på SINTEF, Transportøkonomisk institutt (TØI) og Folkehelseinstituttet sier til Aftenposten at alkolås kan være et virkemiddel mot gjentatt promillekjøring.

God effekt.

Mindre promillekjøring og færre trafikkulykker er effekten av et prøveprosjekt med alkolås fremfor å frata promilledømte sjåfører førerkortet. Det viser en evaluering som TØI har utført på oppdrag fra det svenske Vägverket. - For å hindre tilbakefall for promillekjørere er dette absolutt en måte å gjøre det på, sier TØI-forsker Terje Assum.Sannsynligheten for at en omkommet bilfører var ruspåvirket i en ulykke med én bil innblandet, er vel 60 prosent. Det opplyser avdelingsdirektør Asbjørg S. Christophersen ved Folkehelseinstituttet på bakgrunn av to studier hun ledet i 2001 og 2002. Førerne i 100 dødsulykker inngikk i undersøkelsen. Nå er Folkehelseinstituttet i gang med en tilsvarende studie hvor ca. 500 omkomne bilførere mellom 2003 og 2007 blir undersøkt. Den blir ferdig senere i år. 30 prosent av dem som var ruspåvirket da de ble drept, var tidligere blitt tatt for en eller annen form for ruspåvirket kjøring. Noen én gang, andre mer enn ti ganger. - Vi har ikke grunnlag for å si at det er noen vesentlig endring etter de siste studiene i 2001 og 2002, sier Christophersen.

Rusgrense.

En arbeidsgruppe i Samferdselsdepartementet utreder i samarbeid med Justisdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet muligheten for å fastsette en grense for andre rusmidler. Regjeringen ser på om det kan settes en form for grense for hvor mye piller, medisiner, hasj og andre rusmidler en bilfører kan tillate seg å innta.