---

Seniorrådgiver Håkon Petter Brække i Mattilsynet stiller til nettprat om nematoder mandag klokken 12:00.
Send inn dine spørsmål allerede nå.

---

I en forseglet plastboks i en forseglet plastpose i et låst skap på et låst laboratorium ligger fienden - og er en skuffelse. Bursa-phelenhus xylophilus, eller furuved-nematode (FVN), er hverken imponerende eller skremmende. Ingen kan se på den at den truer så store verdier at den sannsynligvis er den største trusselen mot norsk plantehelse og skogbruk av alle de fremmede artene som truer vår flora. I mikroskopet ser jeg en haug med små tråder, blanke, hvite - og noen få svarte - som bukter og vrir seg. Med det blotte øyet ser det mest ut som millimetersmå støvkorn.- Det er fascinerende at noe så smått kan skape så store problemer, sier forskningsleder Christer Magnusson ved Bioforsk Plantehelse.

Tilfellet Portugal.

Han husker 22. september 1999 som om det var i går. Det var da han så småkrypene i mikroskopet. Han studerte en portugisisk treflis, og i den så han dem. - Man tror de kom i en kinesisk trepall. I dag, snaut ti år senere, er ni millioner mål med furuskog i Portugal infisert av nematodene som kanskje kom i en pall. Store deler av skogen er døende, sier Magnusson.- Vi vil ikke komme i samme situasjon i Norge, derfor tar vi dette problemet på alvor før det dukker opp i våre skoger, sier Håkon Petter Brække, seniorrådgiver ved Mattilsynet. Det er Mattilsynet som skal føre kampen mot FVN her til lands og har utarbeidet en beredskapsplan på 47 sider.- Erfaringen har vist at det er viktig å ha klare planer slik at vi bare kan trykke på en knapp og sette apparatet i gang ved påvisning, sier Brække.

Dramatisk.

Planen er dramatisk. I løpet av høsten og vinteren skal den vurderes av Vitenskapskomiteen som gjør risikovurderinger for Mattilsynet. Den skal finne ut om virkemidlene står i forhold til problemet FVN representerer, om problemet er så stort at det forsvarer så dramatiske virkemidler. Og så er resten opp til politikerne. Målet er først og fremst å utrydde nematoden, deretter å hindre den i å spre seg. Blir FVN påvist i et tre i Norge, vil en rekke tiltak umiddelbart bli satt i verk. Blant annet blir det i løpet av timer innført eksportforbud av ubehandlet trevirke.Dessuten skal alle bartrær som ligger i et område med radius på tre kilometer fra påvisningsstedet, fjernes. Det handler om både "villtrær" og hagetrær. Les det gjerne én gang til og forsøk å forestille deg hva det ville ha betydd i ditt nærmiljø. Forsøk å tenke deg hvordan åsen og de nære deler av Nordmarka vil se ut hvis krypene finnes i et tre i Holmenkollen. Da mener fagfolkene at alle bartrær mellom Sognsvann og Bogstadvannet og fra Smestadkrysset til Tryvann må fjernes. At tujahekkene ryker, er en bagatell, tenk på hva det vil gjøre med boligprisene. - I en sirkel med radius på tre kilometer kan det være 300 000 kubikkmeter med virke, 7000 billass, som må fjernes og destrueres. En slik aksjon vil ha dramatiske konsekvenser for skogen, for landskapet, for dyrelivet og for psyken til folk som bor i området, sier Brække.

To soner.

Men Magnusson mener det ikke er noen vei utenom.- Det er dyrere å la være. Kliner vi ikke til fra starten, blir vi aldri kvitt problemet.- Men tre kilometer i alle retninger er veldig mye?- Ja, men erfaringer fra Japan viser at tre kilometer brede "branngater" hvor alle potensielle vertstre fjernes, er nok til å hindre FVN i å spre seg, sier han. For FVN er ingen sprinter, den flytter seg knapt, men er avhengig av å bli brakt fra en tømmerstokk til en annen av biller, stort sett furubukk. Den kan bo i alle slags bartrær, men ser bare ut til å drepe furutrær ved at den stopper deres system for væsketransport. Trærne visner og dør. - Utenfor bekjempelsessonen skal vi ha en observasjonssone med bredde på ytterligere 17 km. Der skal vi ta hyppige og systematiske prøver av trær og vindfall for å forsikre oss om at FVN ikke har spredd seg, sier Brække.Oppdages den et nytt sted, blir det nye soner og nye sirkler.

Vanskelig å oppdage.

Men selv om stadig flere trær visner, i varmt klima kan et tre dø i løpet av en måned eller to, er diagnosen vanskelig å stille. I Japan ble nematoden oppdaget i 1969 - da hadde den sannsynligvis vært der i 70 år. - I 1988 ble 6,5 millioner mål i Japan betegnet som infisert, og nematoden fører til et tap av trevirke på rundt én million kubikkmeter i året, sier Magnusson.Sannsynligvis har vi hatt besøk av FVN her i landet, i en trepall eller et parti importert flis eller i hva som helst. Men den har ikke klart å etablere seg. Siden 2000 har Magnusson analysert over 3000 prøver av trær, vindfall, tømmer og hugstavfall rundt treforedlingsindustrier, importhavner, sagbruk og andre farlige områder. Alle har vært negative.- Det er mange faktorer som må "klaffe" for at den skal etablere seg. På den annen side er det nok at det skjer én gang. Det er som Tsjernobyl.- Men på nesten ti år har den ikke spredd seg fra Portugal?- Det vet vi ikke, men det er riktig at den ikke er påvist noe annet sted. Men vi vet ikke. Det kan godt være infiserte trær mange steder. Infeksjonen kan være latent i mange år før den bryter ut. Her, i vårt kjølige klima, kan en tørr varmesommer kanskje være en utløsende faktor, sier Magnusson.Denne evnen til å ligge latent før den bryter ut er en av grunnene til at svenske medier tidligere har trukket paralleller til menneskelige sykdommer og karakterisert FVN-angrep som "skogs-AIDS".- Helt meningsløst og kun egnet til å skape unødig panikk, mener Brække. - For det første representerer nematoden ingen fare for dyr eller mennesker, og for det andre er den ingen virusinfeksjon.Men skumle, det er de. Selv om de er små.Fredag ble en ny forskrift iverksatt. Den skal øke beredskapen og skjerpe sikkerheten i kampen mot furuved-nematoden.- Vi stiller strengere krav til treemballasje, spesielt paller, for å sikre oss at disse ikke inneholder nematoder når de kommer til Norge.
Dette er kanskje den farligste smittekilden. Fra fredag er det krav om at alle paller som kommer fra utlandet skal være varmebehandlet - for å ta knekken på eventuelle skadedyr som er i dem - og merket med opprinnelsessted, sier landbruksminister Terje Riis-Johansen (Sp). - Når vi ser på hva de har ødelagt i andre land, så er det veldig viktig at vi følger føre-var-linjen, og gjør hva vi kan for å beskytte oss, sier Riis-Johansen.