Byrådsleder Erling Lae svarer på dine spørsmål i nettprat klokken 14 i dag. Still spørsmål her.
Siden Stortinget opphevet løsgjengerforbudet i 2006 og EU utvidet i Øst-Europa, har tiggere etablert seg i Norge, særlig rumenske. I mediene er de blitt kalt "tiggerbander", og det er hevdet at skruppelløse bakmenn stjeler tiggerlønnen. Men ny forskning fra Kirkens Bymisjon konkluderer med at bakmennene er en myte. De får støtte av politiet i Oslo, som ikke tror bakmenn står bak, men at tiggerne opererer sammen i nettverk.- Det er noen nettverk eller familier som opererer, sånn sett er det en form for organisert virksomhet, men vi tror ikke at det er bakmenn, sier stasjonssjef Bjørn Hansen ved Sentrum politistasjon.Syk og fattig.
Jenter i shorts og solbriller, spaserende mot skobutikkene i Grensen i Oslo sentrum, svinger utenom Constanca Caldáraru (53) som sitter midt i gaten med pappkoppen sin. - Jeg har seks barn i Romania som ikke går på skole. Mannen min er syk. I Romania har vi ingen medisiner, ingenting å spise. Jeg er syk og har pustevansker, sier hun, og tar noen surklende åndedrett for at vi skal forstå. Deretter tømmer hun innholdet av bæreposen på bakken. Der lander pillebrett på pillebrett med bronkittmedisiner, sykepapirer på italiensk og et legevisittkort fra Milano.Basalbehov.
Ifølge Kirkens Bymisjon tigger rumenere i Oslo etter penger til å dekke basale behov i hjemlandet, som mat, klær, medisiner, strøm og reparasjoner på huset. De har kartlagt tiggerne i Oslo med det toårige forskningsprosjektet Rett i koppen, og blant annet intervjuet 24 rumenske tiggere. Alle sa at de var her frivillig og benektet at det var bakmenn som tok pengene deres.- Det er ingenting i vårt materiale som tilsier at det er kriminelle bakmenn som står bak. Men de hjelper hverandre i et nytt land. En "kjentmann" vet hvor man kan leie to kvadratmeter for å sove, sier Kari Gran, leder for Møtestedet i Kirkens Bymisjon. Hun stiller seg undrende til uttalelsene fra byrådsleder Erling Lae (H), om organiserte tiggere. I Aftenposten i går oppfordret han folk til ikke å gi til profesjonelle tiggere fra Øst-Europa.- Vi har bygget opp tanken om at de er organisert, at det er kriminalitet og lureri. Det er klart at noe utbytting foregår, men ikke på det viset vi får inntrykk av i mediene, sier Gran."Please".
Vi spør Constanca hvorfor hun er i Norge. Hun smiler, og løfter på pappkoppen sin til svar. Men det er ingen mynter som klirrer. Constanca sier nordmenn er sympatiske og pene. Men de snakker ikke så mye til henne. Da hun tigget i Italia pleide hun å utveksle god morgen og god dag med forbipasserende. - Her sier jeg bare "please".Tjener mindre.
Norske Kjell Gunnar (44) sitter i Karl Johans gate. Han er på plass fra tidlig på morgenen, og bommer penger i seks - syv timer. I løpet av den tiden tjener han mellom 600 og 1000 kroner. De rumenske tiggerne tjener i snitt 150 kroner i løpet av en dag. - Jeg tror det er best å sitte sånn jeg sitter. De utenlandske er så frekke og pågående. Jeg har ikke noe til overs for dem, sier han. Noen kvartaler lenger ned går en jente i tyveårene fra person til person, og stikker en pappkopp opp i ansiktet deres.- Please. Be good, sier hun og setter øynene i dem hun tigger fra. Folk snur seg vekk.Verdighet.
Ifølge forskningsrapporten oppfatter vi slike aktive tiggere som uærlige, fremmede og arbeidssky. Den norske rusmisbrukeren som sier at han skal bruke pengene på rus, får derimot sympati og mer penger. I motsetning til teatralske rumenere oppfatter vi rusmisbrukeren som en verdig fattig. Nå har flere utenlandske tiggere begynt å ta etter den norske tiggerkulturen. De slår seg til ro. Lent til en søppelkasse ved siden av Stortinget sitter en mann med caps på hodet. På den står det Norway med store bokstaver i rødt, hvitt og blått. Vi spør hva han heter.- Romania, svarer han.Byrådsleder Erling Lae svarer på dine spørsmål i nettprat klokken 14 i dag. Still spørsmål her.
