En rapport lagt frem torsdag dokumenterer tydelig at barn fra fattige familier i Norge har langt mer å stri med enn gjennomsnittlige norske barn. I rapporten, laget av Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) , går det frem at «lavinntektsbarn» skiller seg ut slik:

• De har en lavere høydevekst enn barna i kontrollutvalget. Kontrollert for alder og kjønn, er barna fra de fattige familiene 2-3 cm kortere enn det gjennomsnittlige norske barnet
• De har en noe større tendens til overvekt
• De sliter med dårligere trivsel, uheldig psykososial tilpasning og problematisk adferd - men dette gjelder overraskende nok ikke i like stor grad for andelen av lavinntektsbarna som har ikke-vestlig bakgrunn
• De har oftere kontakt med barne- og ungdomspsykiatrien og barnevernet
• Barna med norsk bakgrunn har flere fraværsdager på skolen
• Flere av foreldrene rapporterer at barna har ADHD (3,8 prosent mot 0,9 prosent i kontrollutvalget)
• Blant 13- til 15-åringene er det flere dagligrøykere (5,2 prosent mot 0,9 prosent)
• Rapporten konkluderer også med at det ser ut til at de barna som lever under dårligst økonomiske vilkår i størst grad risikerer å bli sosialt ekskludert

Fattige barn blir kortere

Rapporten tyder ikke på at vanlige sykdommer og funksjonshemminger forekommer oftere hos de fattige barna. Men en signifikant høydeforskjell utmerker seg. Forskerne bak rapporten er imidlertid ikke sikre på nøyaktig hva som gjør at de fattige barna er flere centimeter lavere enn barna i kontrollgruppen. I rapporten heter det: «For de ikke-vestlige lavinntektsbarna (...) kan det være en arvelig komponent som ligger bak. Men det kan også være at den relative fattigdommen og andre miljømessige omstendigheter i lavinntektsfamiliene har hatt betydning. Uheldig kroppslig vekst kan skyldes matmangel, men i denne sammenheng er nok dårligere matkvalitet og mindre bra sammensetning av matvarene mer relevant.»

Bekymret for fattige barns helse

- Vi ser en viss overhyppighet blant faktorer som på sikt kan føre til dårlig helse blant de barna som lever under fattigdomsgrensen. Det gjelder spesielt de norske barna som lever i familier som har langvarig dårlig økonomi, sier Jon Ivar Elstad ved NOVA til Aftenposten.no. Han viser til at de etnisk norske lavinntektsbarna forteller om stressymptomer som nervøsitet, vondt i magen eller hodet i langt større grad enn lavinntektsbarna med ikke-vestlig bakgrunn. - Dette er fysiske plager som ofte kan knyttes til en situasjon barnet er i, sier Elstad. Til tross for at familiens lave inntekt kan slå ut i helseproblemer, viser rapporten at lavinntektsbarna ikke hadde ikke flere medisinske plager og diagnoser enn "andre barn". Les mer om resultatene i rapporten på NOVAs nettsider.

Røyker mer

Et annet funn er den betydelige forskjellen i dagligrøykere blant de norske barna som lever under fattigdomsgrensen og barna i kontrollgruppen. Hele 5,2 av barna blant den første gruppen røyker daglig, mens bare 0,9 av barna i kontrollgruppen gjør det. - De norske barna har i tillegg større fravær fra skolen, og rapporterer om mer mistrivsel på skolen enn både ikke-vestlige barn og barna i kontrollgruppen, sier Elstad. NOVAs undersøkelse som rapporten bygger på er landsomfattende og utført ved både kvalitative og kvantitative intervjuer. Grensen for å tilhøre lavinntektsgruppen er en samlet inntekt på maksimalt 291.060 kroner for en familie på to voksne og to barn. Familiene lever på en inntekt som ligger 60 prosent under medianinntekten i Norge. Dette er en grense satt av EU. Undersøkelsene er gjort i 2003 og 2006 og nye vil bli gjennomført i 2009.