I et debattinnlegg i VG tidligere i juni gikk forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen til felts mot påstander om at norsk forsvar er i ferd med å miste sin kampkraft. Hun oppsummerte slik: "Hver eneste dag er mer enn 16.000 mennesker på jobb for Forsvaret, og de gjør en jobb vi alle kan være stolte av.""Mer enn 16.000" gir assosiasjoner til betydelige hæravdelinger, et slagkraftig forsvar tross alt. Aftenposten har sett på fasiten for Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret pr. juni 2008 og bedt Forsvarsdepartement redegjøre for hva de 16.000 faktisk driver med.Det viser seg at de 16.000 raskt reduseres kraftig, om man tenker på soldater og offiserer som er klare til å sendes i moderne strid:5432 er sivilt ansatte. 5942 er militært ansatt uten direkte stridsfunksjon: Tilknyttet blant annet logistikk, innkjøp, transport, service, utdanning, utredning og planlegging. I tillegg har de ansvar for personell og økonomistyring. 5130 er militært ansatt koblet opp mot stridsfunksjoner: Av disse kan drøyt 2000 fra Hæren og 500 fra Luftforsvaret på noenlunde kort varsel sendes ut på avanserte stridsoppdrag. Sjøforsvaret har på papiret 700 klare, men ingen stridsklare overflatefartøyer. Heimevernet kan i tillegg stille 500, utenfor de stående avdelinger.

Langt frem.

I debattinnlegget i VG skrev forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen at Luftforsvaret før nyttår skal legge frem en plan for kjøp av nye kampfly, og at Sjøforsvaret for tiden faser inn nye fregatter og MTB-er. Det Forsvaret Strøm-Erichsen beskriver, er delvis under planlegging, delvis under innkjøp, men i beste fall en realitet først om noen år. Det er helt avhengig av at Regjeringen og Stortinget holder hva de lover om økede budsjetter, og at det tas høyde for at prisutviklingen på militært materiell går raskere enn på andre samfunnsområder. I to år fremover vil Forsvaret være preget av massive innsparinger. Dette er statusen i dag for våpengrenene i Forsvaret:

Hæren:

Strøm-Erichsen er enig i kritikken om at hæren er blitt for liten. Derfor går Regjeringen inn for at den skal få vokse med 300 mann, eller rundt ti prosent. Men når dette kan skje, er i det blå.

Luftforsvaret:

Aktiviteten reduseres med 52 millioner kroner. I tillegg skal antall flytimer med F-16-fly, et avgjørende bidrag til landets forsvar, reduseres for 26 millioner kroner. Øvrig trening av mannskaper reduseres med 20 millioner. At det foreligger en plan for kjøp av nye fly før nyttår, hjelper lite på kort sikt. De første av de nye jagerflyene vil tidligst bli en del av Forsvaret i 2018.

Sjøforsvaret:

Ingen av de nye fregattene eller MTB-ene er "kampklare". Marinens muskler består for tiden av seks aldrende ubåter. Sjøforsvarets personell, som på papiret er klare til å bli sendt i strid, står dermed i praksis uten våpen. At marinen skal spare 47 millioner før jul og et ukjent antall millioner neste år, betyr forsinkelser i leveranser av nye fartøyer og mindre trening for å få dem kampklare. Det blir mindre tid til sjøs og mer tid ved kai.I tillegg har Forsvaret i juni 8900 menn og kvinner på førstegangstjeneste, som ikke er ansatt i Forsvaret. 5200 av dem er kvalifisert for begrensede militære utfordringer på norsk grunn.

Halveres i utlandet.

Om få dager reduseres antallet norske mannskaper i utlandet med 250 når flesteparten av soldatene i Telemark bataljon returnerer fra Nord-Afghanistan. I forhold til juni i år blir Hærens styrke i utlandet halvert neste år.I flere år har Hæren rekruttert soldater til utenlandsoperasjoner fra ungdom som er inne til førstegangstjeneste. Fra og med i sommer blir muligheten kraftig redusert:
  • Delvis fordi Hæren nå mener soldatene bør ha opptil 18 måneder bak seg før de sendes ut, ikke ned mot 12.
  • Delvis fordi mange offiserer skal bruke det neste halvannet året på å forberede seg og trene opp afghanske hærstyrker.
  • Delvis fordi Forsvaret på grunn av akutte innsparinger kutter ned på trening og øvelser.
    • Dette siste rammer førstegangstjeneste hardt, spesielt i Hæren. Normalt regnes soldatene som kvalifisert for visse militære utfordringer på norsk grunn etter seks måneder. Men jo mindre øvelse, jo dårligere kvalifikasjoner, med tanke på dagens avanserte krigføring. Å være kvalifisert for utenlandstjeneste er et godt mål på hva som kreves for å bli kastet ut i moderne krigføring på norsk grunn. Det bekrefter Forsvarsstaben overfor Aftenposten.Hva synes du om at under 3000 av Forsvarets ansatte kan sendes ut på avanserte stridsoppdrag? Si din mening i kommentarfeltet nedenfor.