Bestanden av hjortedyr - hjort, elg og rådyr - har økt kraftig siden 1970-tallet. Det betyr gode tider for skogflåtten, som lever av å suge blod fra dyrene. - Det er en naturlig sammenheng mellom den økte hjortedyrbestanden og hvor mye flått det er. Med den bestandseksplosjonen som har vært, er det klart at det har innvirkning også på flåtten, sier forsker ved Folkehelseinstituttet (FHI) Arnulf Storeng til Aftenposten.no.

Vil utrydde hjortedyr

Flere har derfor gjort seg til talsmenn for å utrydde hjortedyr bestemte steder. Kommuneoverlegen i Ålesund, Karsten Vingen, sa nylig til Nationen at hjorte- og rådyrbestanden burde skytes ned i enkeltområder. - Det er grunnlag for å si at sterk reduksjon eller utrydding av hjorteforekomsten på en øy er et effektivt tiltak. På øya Hessa bør man kunne forsøke å skyte alle hjortedyr, slik man gjorde i en øy i Oslofjorden, sier Vingen til Aftenposten.no. Kommuneoverlegen mener det er et helsemessig poeng å redusere bestanden av hjortedyr over hele landet, men også utrydde lokale bestander helt. - Folk føler seg invadert av flått, særlig her i Ålesund-området hvor flere får rådyr helt inn i hagen, sier Vingen. - Vil ikke en total utrydning av hjortedyr i enkeltområder få en uheldig innvirkning på økosystemet i området? - Mitt poeng med dette utspillet har først og fremst vært de helsemessige konsekvensene for folk i området. Det har også en psykosomatisk effekt at folk går rundt og er redde for å få flått. Naturopplevelsen blir jo ikke den samme når man hele tiden må tenke på å ha langbukser på tur, sier Vingen til Aftenposten.no.

Elg skutt, flått forsvant

Kommuneoverlegen i Ålesund viser til et tilfelle hvor flere elg svømte ut til en øy i Ytre Oslofjord hvor det tidligere ikke hadde vært hjortedyr. Forekomsten av flått økte, men da dyrene senere ble skutt, gikk mengden av flått på øya drastisk ned igjen. Ifølge FHI er likevel trolig ikke en høyere beskatning av rådyrbestanden i seg selv tilstrekkelig til å få ned flåttplagen. Storeng ved FHI påpeker også at det er vanskelig å tallfeste hvor mye flått det er i skogen. Rapporter har antydet at antall flåttbitt øker, men ifølge Storeng kan det også skyldes at folk har blitt mer bevisst på både skogsflåtten og sykdommen Lyme Borreliose.

Sprer seg med fugl

I Norge finnes skogflåtten spesielt i kystområdene opp til Helgeland, ifølge Folkehelseinstituttet og Veterinærinstituttet. Rundt Oslofjorden er den vanlig på begge sider av fjorden nord til Håøya ved Drøbak, men kan sporadisk finnes lenger nordover, selv på indre deler av Østlandet. Aller vanligst er den på Sørlandet. På Vestlandet og i Trøndelag følger den kyststripen og går inn langs fjordene, men ikke innerst i Hardangerfjorden og Sognefjorden. - Flåtten trives best på steder hvor det ikke er for tørt. Men samtidig kan man finne den på bortgjemte steder langt unna de typiske områdene, fordi den sprer seg med fugl, sier Storeng.

Slik beskytter du deg

Er du bitt av flått, må småkrypet fjernes snarest for å unngå smitte. Slik gjør du det, ifølge nettstedet Flattogflue.no, et samarbeid mellom Folkehelseinstituttet og Veterinærinstituttet:

«Bruk fingrene, en pinsett eller en flåttfjerner som du kjøper på apoteket. Ta tak i flåtten helt ned ved huden og dra den rett ut. Det har liten betydning om deler av flåttens biteredskaper blir sittende igjen i huden. Man kan godt legge på litt antibiotikaholdig sårsalve på bittstedet.» «Gamle råd som at man skal smøre inn flåtten med oljer, fett, smør, vaselin, sprit, stearin og lignende for å få den til å slippe taket er ikke å anbefale da dette kan forsinke fjerningen av flåtten, med større risiko for sykdomssmitte som resultat.»