- Jeg har lært mer her på to dager enn jeg lærte i hele 8. klasse, sier Theodor Hoff (13). Han og resten av naturfagklassen på Oslo Sommerskole er noe så unorsk som en eliteklasse, i sommerferien. De har søkt seg til naturfagkurset på Teknisk Museum fordi de vil lære mer enn det de får anledning til ellers i skolen. De kommer fra alle kanter av byen, og ser ut som en helt vanlig klasse. Det er bare at ingen bråker. - I naturfag på skolen lærer vi navn på ting, men ikke hva det er for noe. Her lærer vi mer, sier Tobias Eriksen Ødegård (14).

- Rosinen i pølsen

Klasserommet ligger dypt inne i museet, blant gammeldagse oppfinnelser og moderne duppeditter. Oppgaven i dag er å peke ut en drapsmistenkt ved å analysere blodtyper og sammenholde dem med blodfunn fra et tenkt åsted. De er i ungdomsskolealder, men spør på universitetsnivå. Heldigvis har de en lærer som er doktor i kreftforskning, og som ikke lar seg vippe av pinnen av intrikate spørsmål om DNA og proteiner.- Dette er rosinen i pølsen. Disse elevene har fem og seks i naturfag fra ungdomsskolen. De skal virkelig få noe å bryne seg på, sier Hanne Findstad.Derfor har hun hanket inn professorer og forskere innen genteknologi, nanoteknologi og energiutvinning til å holde foredrag. På timeplanen står konstruksjon av nanoroboter og genmodifiserte organismer.

Neglisjert vitebegjær

Plassene til kurset ble revet bort. Det var det få som spådde med kurstittelen: "For dem som synes naturfag er for lett".For er det egentlig akseptert å synes at skolen er noe annet enn "kjip" og vanskelig? - Vi har lenge mistenkt at det finnes ungdom som ikke får tilfredsstilt sitt vitebegjær i skolens naturfagtimer. Derfor ble kurset utlyst for akkurat denne målgruppen, sier hun.Ferske tall fra Forskningsrådet tyder på at noe skjer med naturfaginteressen nettopp på ungdomsskoletrinnet. Blant norske 8- 11-åringer sier 55 prosent at de er interessert i faget. I alderen 16 til 19 år daler interessen til 38 prosent.

Sommersmarte

Skolebyråd Torger Ødegaard (H) tror Sommerskolen er en viktig arena for å prøve ut nye læringsmetoder.- Vi vet at det er en veldig stor andel elever som sier at de ikke får nok utfordringer. Poenget med Sommerskolen er å gi disse elevene større utfordringer, sier Ødegaard, og legger til: - Det skal også være et tilbud til de som trenger mer tid. De siste to ukene av sommerferien får flere elever sjansen til å se hvordan biologi, kjemi og fysikk henger sammen med hverandre, med besøk på Norsk Romsenter og Universitetet i Oslo. Kursplassene ble revet bort for lenge siden.

Vil eksportere Sommerskolen

Etter de første to ukene med Sommerskolen kan skolebyråd Torger Ødegaard si seg godt fornøyd. Søkertall og antall klasser er doblet siden oppstarten i 2006, til 8000.

Ødegaard håper på fortsatt økning og ønsker at også elever i andre deler av landet kan få et tilsvarende tilbud i sin hjemkommune. – Hvordan kan steder uten like stor forskertetthet som Oslo og omegn tilby elevene sine tilsvarende undervisning? – Trekk veksler på høyskolemiljøer.

Det er mange forskere og ressurser i lokalmiljøer rundt omkring, foreslår forsker Hanne Findstad, lærer for den avanserte naturfagklassen på Teknisk Museum. I Oslo tar man i bruk den franske og den tyske skolen til språkundervisning, samt Kriminalteknisk avdeling ved Ullevål universitetssykehus til mer naturfagundervisning.