- Uten Nav ville jeg ikke hatt denne jobben. Ingen ville gi meg en sjanse til å få arbeidserfaring, sier Nasro Hussein Mahamed. Hun er i dag førsteinspektør i Mattilsynet i Oslo. Tyve år gammel kom hun til Norge, fra Somalia. Det er 17 år siden. Aftenposten skrev i forrige uke at andelen innvandrere som blir ansatt i staten øker etter at alle statlige organer har fått pålegg om å intervjue minst én kvalifisert innvandrer til hver utlyste stilling. Langt fra alle har merket noe til denne ordningen. I 2004 gikk Mahamed ut fra Universitetet for Miljø og Biovitenskap med en mastergrad i næringsmiddelfag. Men på tross av den høye utdannelsen fra et norsk universitet, og iherdig jobbsøking, ble hun ikke innkalt til et eneste intervju.

Frivillig

- Jeg gikk til og med rundt til flere relevante bedrifter, som blant annet Tine meierier, med CV, vitnemål og søknad. Jeg spurte om å få jobbe der gratis, for å få erfaring. Men jeg hørte aldri noe fra noen. Når jeg ringte opp igjen, sa de at de ikke hadde kapasitet, forteller Mahamed. - Kanskje jeg ikke fikk intervjuer eller tilbakemeldinger fordi jeg har et annerledes navn. Jeg vet ikke.

Uheldig signaleffekt.

Etter studiene meldte hun seg som besøksvenn og flyktningeguide hos Røde Kors. I tillegg var hun leksehjelp og satt to år i Foreldreutvalget, og fungerte som veileder for yngre innvandrere. Hun jobbet også som vikar i Norsk organisasjon for asylsøkere, i feriene og ved behov. Men hun fikk ingen jobb som var relevant for den utdannelsen hun har.- Det er selve systemet i Norge som er feil. Det bør være enklere å få jobb enn sosialstøtte, mener hun. Hun tenker spesielt på hvilke signaler det sender til innvandrerungdom, som ikke ser nytten av en utdanning når det ikke er jobb å få.

Måtte til Nav

I fjor meldte hun seg imidlertid på arbeidssøkerkurs i regi av Nav Intro - kompetansesenteret for arbeidssøkende innvandrere. Kurset inkluderte et halvt år med praksisarbeid. Mahamed ønsket å jobbe i Mattilsynet, og Nav hjalp henne med å skaffe praksisplassen. Hun tilbrakte seks måneder på distriktskontoret i Asker og Bærum. Da praksisen var over, ble en stilling ved Oslokontoret lyst ut. Hun søkte, kom for første gang på intervju - og fikk jobben. Der har hun vært siden februar i år.- Mange nordmenn får jobb gjennom bekjentskap. Den muligheten forsvinner når du kommer utenfra. Er du i tillegg muslim med rart navn, møter du flere motforestillinger. Jeg tror mange gir opp. Folk er forskjellige, og det kommer an på hvor mye man orker - hvor mange vegger man møter, sier Mahamed.

Innvandrermyter

Fanny Duckert, professor i psykologi ved Universitetet i Oslo, mener måten rekruttering skjer på har mye av skylden for at kvalifiserte innvandrere har problemer med å komme til intervju. - Vi vet at det er en sterk tendens til å tenke at de som ligner oss, også vil fungere bedre i jobben. Det er gjerne hvite, middelaldrende menn som ansetter - da gjerne menn som ligner på dem. Jo mer forskjellig du er, dess mer må til for å bli vurdert. Myten om innvandreren som er dårlig i norsk, gjør seg selvsagt gjeldende. Har du et fremmedartet navn eller dialekt, må du være dobbelt så flink og jobbe dobbelt så hardt for å bli oppfattet som halvparten så god, sier Duckert.

Holdningsendring.

Arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen, mener derimot at tiltakene regjeringen har innført minsker diskriminerende holdninger hos arbeidsgivere. - Jeg tror de resultater vi ser er et uttrykk for bevisstgjøring. Vi er trygge på at gode eksempler fra statens side vil gi endringer også i andre bedrifter, sier han.