Året er 989 etter Kristus. De første vikingene slår seg ned på sørspissen av Grønland i det som ble kalt Austerbygd og Vesterbygd. Det er i dag registrert 500 ruiner i Austerbygd og 95 ruiner i Vesterbygd etter vikingene. Det var først og fremst bønder som slo seg ned, men skriftlige kilder forteller at vikingene i tillegg til å overleve, hadde et annet motiv for å slå seg ned - nemlig økonomisk gevinst. Og gevinsten hentet de på jakt i det rike hvalrossområdet nordvest på Grønland. Fangsten - hvalrosstenner, narhvaltenner, reve- og bjørneskinn og levende falker - ble transportert ned igjen med båter til storbøndene i sør og solgt som luksusvarer på det europeiske markedet.

Kai.

- Vi har funnet ruiner etter en lang stenkai og flere hustufter på nordspissen av Diskobukten på halvøya som vikingene kalte Ildneset, nordvest på Grønland. Funnene tyder på at dette har vært et større jakt- og handelssted enn man tidligere har antatt, sier Knut Espen Solberg på telefon fra Nussuaq nordvest på Grønland. Solberg er oppdagelsesreisende og leder av ekspedisjonen The Melting Arctic - Det smeltende arktis.Siden midten av juni har imidlertid ekspedisjonen hatt tilholdssted på nordvestkysten av Grønland. Her har Solberg, kulturhistoriker Inge Knudsen og seilkyndige Hans Martin Halvorsen og Anne Brunborg, lett etter bevis for at vikingene som bodde på Grønland fra omkring 900- 1400-tallet, drev med omfattende fangst i Diskobukt-området, i nærhetene av Diskoøya og Ildneset (se kart). - Dette er utrolig morsomt. En ting er funnene vi har gjort. Det er når vi setter dem i sammenheng at dette blir mye større enn vi hadde sett for oss, sier en entusiastisk Solberg. Han konstaterer at begivenheten må feires med konjakk.

Ingstad og Nansen.

Vikingenes jaktaktivitet på Grønland er myteomspunnet og omtales i flere skriftlige kilder som Islendingesagaen, Landnåmabok og Islendingebok. Mange har prøvd å finne håndfaste beviser for vikingenes jaktområder i nord. To av dem er eventyrer Helge Ingstad og polfarer Fridtjof Nansen, men begge måtte gi opp. Nå mener den norske ekspedisjonen om bord på stålseilbåten "Jotun Arctic" at de har funnet den manglende puslebiten: Nord på Ildneset i nærheten av den kjente steinruinen "Bjørnefellen", mener Solberg og mannskap at de har funnet ruiner etter en lang steinkai og flere hustufter. Kaianlegget mener de må stamme fra nørrøn aktivitet fordi kaien er for lang til å være rester etter grønlendinger. - Grønlendingene hadde mindre båter. Dessuten ville skinnet blitt ødelagt dersom de skulle ligget inntil en kai. Enkelte mener "Bjørnefellen" vitner om nørrøn bosetting, andre at grønlendinger har brukt den som bjørnefelle. Solberg mener imidlertid at "Bjørnefellen" har vært brukt til å lagre fangsten slik at ikke isbjørner skulle forsyne seg mens vikingene var ute på jakt. Solberg og hans mannskap har gått bredt ut for å finne vikingenes jakt- og fangstområdet. De har lest seg opp på skriftlige kilder og intervjuet mer enn 100 grønlendinger om jakt og fangstmetoder. Solberg tilbrakte to vintre hos grønlendingene - fra 2003- 2004 på Diskoøya og 2004- 2005 på Arctic Bay.