Nettprat: Mads Harlem i Røde Kors svarer om folkerett og rettsakenAktor Pål K. Lønset og forsvar Bache-Wiig står steilt mot hverandre i denne saken. 41-åringen er tiltalt for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. De nye norske lovparagrafene om slike internasjonale forbrytelser trådte i kraft 7. mars i år. Striden står om hvorvidt paragrafene kan gis tilbakevirkende kraft.Forsvareren viser til at forbrytelser klienten anklages for, skjedde så tidlig som i 1992 da det raste krig i Bosnia-Hercegovina. Aktor poengterer at de nye norske straffebestemmelsene da allerede var internasjonal strafferett som Norge har forpliktet seg til å følge gjennom internasjonale avtaler.
Feil jus?
Nå vil forsvareren ha tingrettsdommer Finn Haugen i Oslo tingrett med på at dette er feil jus. Etter at 41-åringen i dag har svart dommeren på om han erklærer seg skyldig, slipper aktor og forsvarer til med sitt syn på bruken av de nye straffebestemmelsene. Så blir det pause i rettssaken frem til mandag da dommeren kommer med sin avgjørelse.Hvis forsvareren får medhold i sitt syn, mener hun deler av saken må avvises og at resten av straffesaken fortsetter etter de lover som gjaldt i 1992. Tiltalen omfatter både tortur, voldtekter og ulike former for vold og frihetsberøvelse mot 18 ofre i interneringsleiren Dretelj i Bosnia-Hercegovina.- Jeg mener tiltalepunktet om frihetsberøvelse er foreldet og derfor må utgå, sier hun. Påtalemyndigheten stoppet foreldelsesfristen på 15 år for voldtektene i tiltalen med få dagers margin da 41-åringen ble pågrepet i mai i fjor.
Tilbakevirkende kraft?
Forsvareren utfordrer ikke bare aktoratet. Stortinget har lagt til grunn at de nye lovparagrafene for folkemord, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten skal ha tilbakevirkende kraft.- I Norge dømmer vi etter norsk lov. Både straffeloven og grunnloven slår fast at det skal skje med de lover som gjelder når gjerningen begås, ikke med tilbakevirkende kraft, sier Bache-Wiig.Aktor Lønseth mener det vil stille Norge i en svært pinlig situasjon om ikke det nye lovverket godtas som gjeldende norsk rett for internasjonale forbrytelser begått før paragrafene trådte i kraft i år. Derimot er det ikke aktuelt å gi den nye strafferammen på 30 år tilbakevirkende kraft. Der skiller den nye lovendringen seg fra en omstridt lovendring i aller siste fase av den annen verdenskrig. Den tyske kriminalassistenten Karl-Hans Hermann Klinge i Gestapo i Oslo ble i 1946 dømt til døden for å ha torturert 18 norske motstandsfolk. Det skjedde etter at London-regjeringen innførte dødsstraff med tilbakevirkende kraft og Klinge kunne henrettes.
Forpliktelser.
Leder i folkerettsseksjonen i Røde Kors, Mads Harlem, sier Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen EMK åpner for å gi lover tilbakevirkende kraft. I artikkel 7 forutsettes det at forbrytelsen var "straffbar etter de alminnelige rettsprinsipper anerkjent av siviliserte nasjoner".- Hvis bevisene holder, mener jeg det er riktig å dømme etter det nye lovverket. Ellers vil ikke Norge oppfylle sine internasjonale forpliktelser. De hovedansvarlige bak krigene i tidligere Jugoslavia dømmes etter de samme rettsprinsipper i FN-domstolen i Haag, påpeker Harlem.
Oslo tinghus.
