Denne uken er det blitt kjent at Riksrevisjonen har satt søkelyset på stortingets pensjonsordning , en ordning som gir veldig gode pensjonsrettigheter, men som også har vist seg så være hovedsakelig basert på tillit. Stortinget har basert seg på at representantene selv melder fra dersom de tjener for mye til å få stortingspensjon.

Riksrevisjonen har overfor Stortinget pekt spesielt på . En av disse er tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik.

Pensjonist som 50-åring

Pensjonen stortingsrepresentantene får, er regulert i en egen lov: Lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter.

En pensjonert stortingspolitiker får i dag 431.640 kroner i årlig pensjon, noe som er 66 prosent av full lønn. Full stortingspensjon gis til de som har vært tre perioder på Stortinget, og samtidig er over 65 år.

Er du under 65 år, kan du likevel pensjoneres tidligere dersom din alder og antall år på stortinget er 75 eller høyere. Dette vil si at dersom du velges inn på stortinget når du er 25 år, og får en funksjonstid på 25 år, kan du gå av som pensjonist når du er 50 år.

Aller best utbytte av pensjonsreglene får en representant dersom han eller hun blir valgt inn som 19-åring. Da trenger man 28 år på stortingsbenken før fulle pensjonsrettigheter er opptjent som 47-åring. 28 års erfaring, pluss en alder på 47 år gir tilsammen 75, og dermed fulle pensjonsrettigheter.

Ubegrenset over 65 år

Dersom du er over 65 år, kan du tjene ubegrenset ved siden av stortingspensjonen. Er du under 65 år, kan du ikke være i full fast jobb, men du kan ha såkalte «sporadiske inntekter» som utgjør like mye som selve stortingspensjonen. Ifølge loven bortfaller pensjonsrettigheten før fylte 65 år «...dersom vedkommende har eller får tilsvarende inntektsgivende arbeid».

Stortingspensjonister som tjener over inntektsgrensen, mister hele rettigheten til pensjonen. De får ingen gradvis avkorting slik andre pensjonister får.

- De stortingsrepresentantene som har fått for mye, må betale tilbake på lik linje med andre i samfunnet. Jeg har ingen grunn til å tro at det er snakk om bevisst lureri, men snarere mangel på kunnskap, sier lederen i Stortingets pensjonsstyre, Sigvald Oppebøen Hansen (Ap), til NTB.

Ingen informasjonsplikt

Pensjonister som forsørger barn, får et tillegg på 10 prosent av alderspensjonen per barn.

Loven sier ikke noe om at representantene har en informasjonsplikt overfor stortinget.