Les også:

Forskeren ved Instistutt for samfunnsforsknig skal de neste ukene og månedene måle effekten på asylstrømmen av de 13 tiltakene Jens Stoltenberg og Dag Terje Andersen presenterte i går.

Virker forskjellig

- Det blir interessant å se hva som skjer de neste dagene og ukene. Det vi har sett tidligere, er at tiltakene virker forskjellig på forskjellige grupper asylsøkere, fordi logikken i strømmen er forskjellig, sier Brekke til Aftenposten.no.

Han fulgte nøye med på utviklingen sist gang Norge opplevde en kraftig økning i flykninge- og asylstrømmen, i 2003. Da fant han ut at Erna Solbergs tiltak hadde vidt forskjellge virkninger på ulike grupper.

- Ikke mye snillere

Brekke sier det ikke er noen automatikk i at en tøff asylpolitikk fører til redusert tilstrømming av innvandere.

- Norge har ikke vært så mye snillere enn andre europeiske land, og hittil har Regjeringen sittet stille i båten og gjort helt marginale endringer siden Bondevik II-regjeringen. Nederland har hatt en veldig tøff politikk på området, men får den økte tilstrømmingen parallelt med oss, sier han.

Utydelig signal

Ifølge statssekretær Libe Rieber-Mohn i Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil tiltakene samlet sett gi en reell innstramming i asylpolitikken. Det viktigste er likevel signaleffekten som forslagene gir.

- Vi ønsker å signalisere at de som ikke har behov for beskyttelse, heller ikke skal ha noe håp om å få opphold i Norge, sier hun.

- De vet ikke hvor mange tiltakene vil gjelde. Derfor er de mer opptatt av å sende et klart signal. Men signalet blir utydeliggjort av at det er tydelig at Regjeringen er uenige om dette, sier Brekke.

Libe Rieber-Mohn stiller til nettprat om asylpolitikken fredag klokken 10.00. Send inn dine spørsmål allerede nå!