Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • Patrick Stark, Anna Maria Aviles-Ruiz, Rahila Yasmin, Julia Kagge og David Dunlop er stolte over jobben de gjør i skolen. De er fem av flere hundre utenlandske lærere som stiller nye krav til Oslo-skolen.

    FOTO: DAG W. GRUNDSETH

Stolte over Oslo-skolen

De er utdannet i Sveits, Spania, Pakistan, Nederland og England, men har sin arbeidsdag i Oslo-skolen. Utenlandske lærere er en viktig ressurs i hovedstadens skole.

Rektor Patrick Stark ved Ulsrud videregående skole har besteforeldre fra fire forskjellige land. Selv har han både sveitsisk og britisk pass, og 16 år bak seg som lærer i norsk skole. Hans nestkommanderende, David Dunlop, har kun britisk pass, men har arbeidet som lærer i England, USA og Sentral-Afrika før han for 13 år siden slo seg ned i Oslo. De opplever begge at Oslo-skolen anno 2008 har endret seg radikalt til det bedre. Nå er mangfold blitt en styrke, det er åpenhet for andre metoder og sterk vekt på samarbeid over landegrenser.

Stolt over språk.

Nederlandske Julia Kagge har undervist i norsk skole i 22 år, i dag er hun avdelingsleder ved Oslo katedralskole. I tillegg til sitt eget morsmål behersker hun norsk, engelsk og fransk, og hadde tysk, latin og gresk på ungdomsskolen. Som filolog er hun stolt over at Katta fredag markerte den europeiske fremmedspråkdagen med elever som tilsammen behersker 50 språk.Hennes kollega fra Katta, Anna Maria Aviles-Ruiz fra Spania, var utdannet engelsklærer og manglet høyskolestudier i eget morsmål da hun kom til Norge for 16 år siden, så hun tok like godt hovedfag i spansk ved Universitetet i Oslo før hun ble godkjent som spansklærer.Rahila Yasmin fra Pakistan har bodd i Norge i 25 år, og er utdannet statsviter fra universitetet i Karachi. I dag arbeider hun som kontaktlærer i mottaksklassen ved Rommen skole og har studert pedagogikk ved Høyskolen i Oslo, slik mange morsmålslærere nå har fått mulighet til.

Små sjokk.

Ingen av de fem lærerne synes det er riktig å sammenligne sin egen skolegang med dagens Oslo-skole, til det har det skjedd for mange store endringer i skolesystemene. Men noen sjokkartede opplevelser ved de første møtene med norsk skole sitter fortsatt i:- Jeg underviste et helt år i engelsk før jeg ble klar over at det fantes en læreplan. Jeg fikk bare bøkene i hånden og beskjed om å undervise etter dem, sier Julia Kagge. Hun konstaterer at den største forskjellen på norsk og nederlandsk skole er at det ikke er nivådeling på klassetrinnene i Norge, og at lærere på ungdomsskolen underviser i fag de ikke har kompetanse i. I Nederland er det tettere bånd mellom ungdomsskolen og videregående.- Det sikrer den faglige kompetansen og gir lærerne større autoritet.Da David Dunlop startet lærerkarrièren i Norge, fikk han ansvar for de vanskeligste elevene fordi han var ny lærer. - De bråkte aldri i mine timer. Jeg gjorde ikke noe spesielt, jeg underviste slik jeg var vant til.Ro og orden er viktig ved Ulsrud skole.- Det er ingen prøyssisk kadaverdisiplin her, men mange vil nok oppleve at vi er strengere enn i mange norske skoler, sier rektor Stark. Overgangen fra den lærerstyrte skolen til den elevstyrte norske skolen har vært stor for alle fem. Rahila Yasmin gikk i offentlig pakistansk skole, som var preget av det engelske skolesystemet.- Til å begynne med syntes jeg det var rart at barna ikke hadde uniform i Norge, og at det var mye frihet. I dag er jeg ikke så opptatt av at det skal være så strengt. Det er bra at det legges vekt på samarbeid mellom hjem og skole, det var jeg ikke vant til fra Pakistan.

Elevstyrt.

Anna Maria Aviles-Ruiz gikk i katolsk skole ledet av nonner, og var vant til lydighet. Hun mener at den norske skolen, med stor vekt på elevaktiviteter, krever mye av lærerne.- Norske elever er gode på demokrati og kjenner sine rettigheter. Det er fint, men da kan vi kreve at de viser ansvar og akseptere at demokrati forplikter. Dette er forhandlingsgenerasjonen, og det er mer utfordrende å være lærer i dag enn for ti år siden, sier David Dunlop.

Les også

Kommentarer

Siste fra seksjon

38 prosent av elevene i Oslo-skolen har minoritetsspråklig bakgrunn.Det snakkes til daglig 120 ulike språk ved 177 ulike undervisningssteder.Det blir daglig gitt morsmålsundervisning i mer enn 25 språk: Albansk, arabisk, berbersk, burmesisk, dari, engelsk, fransk, hindi, kinesisk, kurdisk, pashto, persisk, polsk, punjabi, russisk, samisk, somalisk, spansk, tamil, tsjekkisk, tyrkisk, urdu og vietnamesisk. Debatteni norsk skole har dreid fra kamp om kroner til spørsmål om hva bedre kvalitet i opplæringen innebærer. Ved nestemånedsskifte møtes Skole-Norge til fire store regionale konferanser for klargjøre nasjonale forventninger og lokale utfordringer om hvordan skape en bedre skole.

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer

Profilerte lederstillinger

Profilerte stillinger