- Jeg brenner for å få flere kvinner til Høyesterett. Deres kompetanse er helt på topp, og jeg oppfordrer virkelig kvinnelige jurister til å søke de ledige stillingene som vil komme de neste årene, sier statsråden.Tre av dommerne i Høyesterett skal slutte om kort tid. Bare syv toppjurister har søkt på de tre ledige stillingene, og bare én av dem er kvinne, Bergljot Webster. I løpet av 2010 og 2011 slutter fire høyesterettsdommere. I dag er syv av 19 høyesterettsdommere kvinner.

Må favne bredt.

- Jeg ønsker meg et fremtidens Høyesterett som favner bredt. Vi må rekruttere flere kvinner. Selv om jobben er svært krevende, bør arbeidsformen og mengden kunne tilpasses en velordnet arbeidsdag, sier Storberget.Han ønsker å vite mer om hvor skoen trykker når det gjelder kvinners tilsynelatende vegring for å søke seg til den mest prestisjefulle juridiske stillingen vi har i Norge.- Vi kan og må få dette til. Vi ser at kvinner i stadig større grad søker seg til lederjobber i politisektoren. Nå må vi tenke kvinnelige dommere også til Høyesterett, sier Knut Storberget.

God nok lønn.

Det har jevnlig vært påpekt at søkermassen til Høyesterett er for dårlig.I fjor høst vedtok Stortingets presidentskap å heve lønnen til høyesterettsdommerne for å få en bedre rekruttering. Men kun syv har søkt på de tre ledige stillingene. - Syv er få, men de er til gjengjeld svært godt kvalifisert. For fremtiden er det viktig å stille spørsmål og diskutere offentlig hva slags egenskaper en høyesterettsdommer må ha, sier Storberget.Han sier at Høyesteretts sammensetning også må avspeile samfunnet vi lever i.- Balanse mellom kjønn og spenn i alder må etterstrebes. Jeg ønsker meg dessuten dommere fra både offentlig og privat sektor. Ikke bare fra establishment, men også fra organisasjonslivet. Det sikrer allsidighet i erfaringer. Distriktsprofil bør telle, og annen etnisk bakgrunn enn norsk, sier Knut Storberget.I dag tjener en høyesterettsdommer 1,25 millioner kroner.- Bør lønnen opp enda et hakk for å få de beste juristene til Høyesterett?- Vi er der vi skal være lønnsmessig. Jeg tror ikke lønnen er årsaken til at kvinner ikke søker. Det er et heller maskulint argument, sier Knut Storberget.

Flere årsaker.

I fjor ble Hilde Indreberg (50) utnevnt til høyesterettsdommer.- Kvinner, også jurister, er nok mer beskjedne enn menn og mindre opptatt av status. Det kan være en årsak til at så få kvinner søker seg til Høyesterett, sier Indreberg, som kom fra stillingen som avdelingsdirektør i Justisdepartementets lovavdeling.Å være høyesterettsdommer er både krevende og ansvarsfullt, påpeker Indreberg.- Men ofte har kvalifiserte kvinner allerede krevende stillinger. Jeg tror ikke totalbelastningen ved å være i Høyesterett er større enn i de stillingene de aktuelle kvinnene har i dag. Vi har noen topper, men det er også perioder hvor vi kan hente oss inn, sier Hilde Indreberg, som er opptatt av at dommere må rekrutteres bredt.

Utfordrende.

Høyesterettsjustitiarius Tore Schei har ikke noe godt svar på hvorfor så få kvinner søker. Han sier at dyktige kvinnelige jurister har all grunn til å søke. - Arbeidet er i høy grad utfordrende og faglig tilfredsstillende. Høyesterett er rett og slett et godt arbeidssted for flinke jurister, sier Schei.- Men bare syv søkere til tre stillinger?- Det er ingen hemmelighet at vi ønsket oss flere søkere. Men de vi har, er til gjengjeld veldig godt kvalifisert.- Hvorfor er det så få søkere til denne prestisjejobben?- Jeg har ingen god forklaring. Det kan være at noen unnlater å søke fordi de tror de ikke når opp. Kanskje de har hørt om andre som søker, og regner med å måtte stå bak dem. Men det er bare spekulasjoner fra min side, sier Tore Schei.- Hvilke forventninger og krav har du til nye høyesterettsdommere?- De bør ha meget god faglig bakgrunn. Så ønsker vi ulike yrkeserfaringer, vi bør ha yngre dommere og flere kvinner, sier Tore Schei.- Bør lønnen opp noen hakk for å få flere søkere i fremtiden?- Jeg er i alle fall ikke i tvil om at god avlønning og en god pensjonsordning er av stor betydning for rekrutteringen, sier Schei.Innstillingsrådet for dommere skal gi sin innstilling til Regjeringen. Høyesterettsjustitiarius gir sin uttalelse, tradisjonelt forankret i drøftelser blant Høyesteretts dommere. Justisminister Knut Storberget utnevner deretter de tre nye dommerne i månedsskiftet oktober/november.