Den gamle kirkegården er nesten tom etter omstridt forskning. I 1911 ble en rekke samiske graver åpnet, slik at forskere fikk tilgang på samiske skjeletter som en del av det man i dag ville kalt raseforskning.

Ukjente.

Gjentatte ganger har de pårørende i Neiden, samt Sametinget, krevd at skjelettene skal leveres tilbake. I statsbudsjettet for 2009 er det foreslått 1,5 millioner på Sametingets budsjett, som skal gå til "gjenbegravelse" av de 94 levningene.Ingen vet eksakt hvem de 94 levningene er. Forskerne som åpnet gravene, merket ikke skjelettene med navn. På lageret til Anatomisk Institutt er de sortert etter kjønn og alder.

- Mye følelser.

- Dette er en sak som rommer mye følelser. Nå er det viktig at den blir avsluttet på en verdig og fin måte, sier Hilde Nyvoll, som er rådsmedlem i Sametinget. Hun er glad for at Staten tar ansvar for å få levningene tilbake til kirkegården der de hører hjemme.Hvordan dette skal skje, er ennå ikke avklart, men Hilde Nyvoll regner med overflyttingen skal skje til sommeren.En egen komité med medlemmer fra Sametinget, Den norske kirke og de lokale menighetene i Neiden, skal sammen komme frem til en løsning. Staten og Sametinget vil blant annet kjøpe en eiendom ved det greskortodokse kapellet i Neiden. Dette er områder som har vært brukt av skoltesamer i mange generasjoner.Otto Borissen, som leder menigheten Østsamer i Neiden, er glad for at en vanskelig sak nå løser seg.Han har hørt historien om gravåpningen fra han var liten gutt. Flere av hans forfedre har i snart hundre år ligget i hyller og skap på Universitetet i Oslo.

Gravrøveri.

Norske Samers Riksforbund har lenge støttet bygdefolket i kravet om å få hjem levningene. Leder Aili Keskitalo har tidligere omtalt dette som gravrøveri og en svært lite stolt del av norsk forskningshistorie. Hun ba i fjor høst forskningsministeren gripe inn.

Klart signal.

Også Universitetet i Oslo er glad for at en vanskelig sak får en løsning. Pengene i statsbudsjettet er et klart signal om hva Regjeringen vil.- Vi gjennomfører nå en planlagt dokumentasjon og prøvetagning av skjelettlevningene, sier instituttleder og professor Gunnar Nicolaysen ved Institutt for medisinske basalfag.Han bekrefter at de 94 levningene fra Neiden har vært på universitetet i Oslo i alle år. Dermed avviser han påstanden om at universitetet drev byttehandel slik at andre lands universiteter fikk samiske forskningsobjekter.