Jarmyra i Bærum en sen høstdag: 15-åringene i klasse 10A på Ringstabekk skole har kroppsøving på timeplanen. De skal testes i utholdenhet, og alle løper 2800 meter på tid, en tid som påvirker gymkarakteren. På sidelinjen står lærer Olav Nyseth med mobilen innstilt på stoppeklokkefunksjon. Cecilie, Henrik, Joakim, Olav og de andre snører joggeskoene og er i gang.

Noe må gjøres.

Norske elever har scoret dårlig i siste års internasjonale skoleundersøkelser. Så dårlig at statsminister Jens Stoltenberg i årets nyttårstale sa at situasjonen var alvorlig, og at innsatsen må økes i norsk skole.Kunnskapsløftet og lærerplanens kompetansemål staker nå ut en retning med økt satsing på basisfagene norsk, engelsk og matematikk. Den enkelte elev måles og følges dessuten opp i større grad nå enn tidligere. Det er denne virkeligheten norske elever nå møter.- Jeg opplever at pendelen i norsk skole er i ferd med å svinge. Med Kunnskapsløftet ble det klart uttalt hva grunnskolen skulle satse på. Noe skulle være viktigere enn annet, egentlig noe nytt i norsk skole. Mitt inntrykk er at Skole-Norge nå beveger seg mer tilbake til grunnleggende læring og krav. Men fortsatt er det store variasjoner fra én skole til en annen, sier Bjørn Bolstad, rektor ved Ringstabekk skole.

Mange læreplaner.

Han har 20 års erfaring fra norsk skole. Han har studert mange ulike lærerplaner. Hatt elever og foreldre fra ulike steder i og rundt Oslo. Ledet lærere gjennom perioder der politikere har hatt ulike mål og visjoner.- Skal vi nå tilbake til disiplin og autoritære lærere? - Nei, det tror jeg ikke. I den offentlige debatten er det ofte en enten-eller tenkning istedenfor både-og. Når en pendel begynner å svinge, er faren alltid til stede for at tyngdepunktet forskyves for mye. Å utvikle trygge, samfunnsbevisste mennesker som samtidig tilegner seg kunnskap og utvikler sin kompetanse, er vårt mål.

Åpen skole.

Ringstabekk ungdomsskole har i mange år vært kjent som reformskolen, som lenge før det ble allment kjent, har arbeidet med prosjekter og hatt åpen skole med store klasser og organisering i grupper. Lærerne bruker tverrfaglige metoder og og læringssynet er helhetlig. Det legges vekt på at både lærer og elever skal forholde seg til samfunnsutviklingen.- Dette gjør vi fortsatt, men ny lærerplan gjør at vi legger vekt på andre sider ved læringen enn tidligere.

Faglig trykk.

Bente Gravdal er rektor ved Gulskogen ungdomsskole i Drammen.- Vi har større fokus på resultater i basisfagene, og kartlegger bedre den enkelte elevs læringsutbytte i grunnleggende ferdigheter, som skriving, regning, lesing og muntlig fremføring, sier Gravdal.Hun mener det faglige trykket er stort, og synes det er svært positivt. Hennes inntrykk er at de aller fleste elevene også jobber svært samvittighetsfullt.- Fortsatt er forskjellen stor blant elevene, noen er slappe og mener skolen først og fremst er en fin møteplass. Arbeidet med å motivere alle elevene til innsats er fortsatt en stor utfordring. Og vi må jobbe videre med å løfte de svakeste elevene opp mot et akseptabelt faglig nivå.Aftenposten har snakket med mange skoleledere som underbygger at pendelen svinger i norsk skole. Også rektor Solveig Bugge ved Øraker skole i Oslo samstemmer: - Vi jobber mer systematisk og målrettet enn tidligere, og det gir positive resultater. Vurdering for læring er dessuten et nytt begrep. At lærerne gjennom sin vurdering er bevisst på å fortelle eleven hva de skal gjøre for å bli bedre. Etter at Pisa-undersøkelsen viste at norske 15-åringer hadde svake leseresultater, satser vi nå på lesing i alle klassetrinn, også på ungdomstrinnet.Hun synes nasjonale prøver og internasjonale undersøkelser som Pisa, kan ha mye for seg dersom hovedhensikten er at det skal gi økt læring for elevene.- Vi må bruke disse undersøkelsene som et verktøy for å finne ut hva den enkelte skole må jobbe med for å utvikle seg. Bugge mener det i alt læringsfokuset er viktig å arbeide og videreutvikle det positive ved den norske skolen. - Det vekker oppsikt når det slås fast gjennom nasjonale og internasjonale undersøkelser at norske elever trives godt på skolen, og at det er gode relasjoner mellom lærere og elever. Dette er et meget godt utgangspunkt for læring. Er skolen for slapp? Si din mening!