Det viser tall Politiets Fellesforbund har samlet inn. Bruddene gjelder for rundt 5000 av de ansatte i politietaten. - Det høye antallet brudd og unntak fra arbeidstidsbestemmelsene sier alt om bemanningssituasjonen i norsk politi. Politiet lammes og politimestre beordrer politifolk på jobb i strid med arbeidstidsbestemmelsene. Vi ser misbruk av avtaler vi har inngått om dispensasjon fra arbeidsmiljøloven, sier forbundsleder Arne Johannessen.

Inngikk avtale.

Et nytt EU-direktiv innskjerpet i fjor regelen om at alle skal ha minst 11 timer fri fra jobben hvert døgn. Dette ville ha lammet politiet fullstendig. Derfor inngikk forbundet en avtale med Politidirektoratet om dispensasjon fra reglene. De gikk også med på å godta mindre hviletid enn åtte timer i ekstreme tilfeller- Mange av de 19 000 registrerte unntakene fra arbeidstidsbestemmelsene er derfor lovlig ifølge avtalen. Men dette viser hva som ville skjedd uten en avtale om unntak, sier Johannessen. Avtalen utløper om ni måneder. Og vil ikke bli forlenget fra forbundets side så lenge politiske myndigheter ikke møter de ansatte med en annen holding enn nå.

Tiltakspakke.

Arne Johannessen mener at Politiets Fellesforbund sitter på nøkkelen til en løsning, men først må en tiltakspakke på plass:* Midler til å ansette sivile som kan frigjøre polititjenestemenn til aktivt politiarbeid.* Økonomisk kompensasjon og bedre arbeidsvilkår for seniorer som vil stå ut over minste pensjonstid.* Tiltak som gir mer politikraft med dagens politiressurser.* Kraftig økning i risikotillegget.Politidirektør Ingelin Killengreen ville i går ikke kommentere fellesforbundets rapportering av brudd og unntak fra arbeidstidsbestemmelsene. Hun mener aktiviteten i politidistriktene må tilpasses de økonomiske rammene som gjelder.- At stillinger holdes ledige av forskjellige årsaker er ikke unormalt. Politimestrene må forholde seg til tildelte rammer og bruk av vakanser kan i perioder være nødvendig for å holde seg innenfor tildelt budsjett. Dette er heller ikke noe nytt for i år, sier hun.

Stoler på at politiet disponerer riktig

- Politiet har store utfordringer. De tar vi alvorlig, sier Terje Moland Pedersen, statssekretær i Justisdepartementet. Under forrige regjerings fireårsperiode ble det utdannet 1128 politibetjenter. Nå har tallet økt til 1776. Det blir det flere politifolk av.- Problemet for norsk politi har vært at det ikke er personell tilgjengelig. Det endrer seg nå, sier Moland Pedersen.I år er det totalt 200 flere ansatte i politiet enn i fjor.- Det er flere i politiet nå enn før. Vi vet ikke hvilke stillinger enkelte politimestre holder ledig. Men vi regner med at politimestrene i hvert distrikt benytter sin frihet til å være forsvarlige og sørge for sikkerhet. Vi har gitt dem vekst i budsjettet, men vi sier ikke hvordan de skal disponere hodene sine, sier Moland Pedersen.

Rekordmange til andre yrker

Antallet politifolk som har gått til andre yrker har i årevis ligget på ca. 70 personer årlig, ifølge Politiets Fellesforbund, altså betraktelig lavere enn i år. Samtidig har én av 10 studenter ved årets avgangskull ved Politihøgskolen valgt andre yrker.I år kan i tillegg 160 politibetjenter gå av med pensjon. Den nederste pensjonsalderen i politiet er 57 år, den øverste er 60, og begrunnet med sikkerheten for å utføre arbeidet på en betryggende måte. Mange pensjonerte politifolk fortsetter å jobbe andre steder, mens de mottar full pensjon.Pensjonskommisjonen har foreslått å endre særaldersbestemmelsene og at det bør blir større valgfrihet med egen fratreden.Men i politiet vil de beholde aldersgrensen på 57 år.- Ja, jeg er helt bastant på det. Politiet utsettes for økende belastning med tøffere kriminalitet. Det er ikke da vi gir fra oss opparbeidede goder, sier Arne Johannessen.