Tar imot forslag til nytt våpen for Kirken

- Dersom vi skal vedta et nytt symbol for kirken, vil nok våpenet se annerledes ut enn dagens Olavsmerke. Det er historisk betinget. Jeg trives godt med det, men forstår kritikken som kommer fra tid til annen, sier lederen for Kirkerådet, Nils-Tore Andersen.

Sammen med direktøren for Kirkerådet, Jens-Petter Johnsen, inviterer han gjerne Aftenpostens lesere til å komme med nye forslag.

Kapellan Gyrid Gunnes kritiserte kirke-våpenet i avisen Vårt Land torsdag. Hun mener det er pinlig at Den norske kirke holder seg med et symbol som inneholder et håndvåpen, nemlig øks.

Øksen er symbol på at Olav den hellige led martyrdøden, noe Gunnes mener det må fagkunnskap til for å forstå.

- Flaut

- I forhold til den kirkelige grasrota er det flaut at kirkens brevhoder og dørskilt inneholder et våpen, sier hun.

Ledelsen i Kirkerådet understreker imidlertid at et eventuelt nytt våpen må vedtas av Kirkemøtet, slik dagens merke ble i 1990.

- Det krever grundig saksbehandling, så det er viktig å være ryddig i saksprosessen. Vi vil nok derfor begynne i en annen ende enn dette, men vi synes det er artig dersom folk vil engasjere seg.

- Hva vil dere gjøre med forslag som kommer inn?

- De kan gi oss ideer, påskynde prosessen og det kan jo til med hende at vi får et perfekt forslag, sier Andersen.

Leder for bispekollegiet, Olav Skjevesland, kommenterer kritikken på denne måten:

- Dette er ingen ny debatt. Den norske kirkes våpen kommer jevnlig under kritikk for sin symbolbruk. Sammenstillingen av korset og martyrøksen er et tvetydig symbol, og ulike generasjoner legger nok ulikt innhold i symbolet. Det kan utløse protester hos noen. Det egenartede ved dette symbolet er å uttrykke at troen på Kristus bygger på en seier som vinnes gjennom nederlag, sier Skjevesland.

Strenge krav til våpenskjold

- Det er presise og strenge krav til utformingen av et offisielt norsk våpenskjold, påpeker assisterende direktør i Riksarkivet, Knut Johannessen.

Som heraldiker er han rådgiver for Kommunaldepartementet når det gjelder utforming av landets kommunevåpen.

- Som regel skal et våpenskjold, slik dette har vært utformet for kommunene, bare ha ett motiv, men dette kan likevel gjentas, for eksempel i form av tre hestehoder, sier Johannessen.

For norske våpenskjold opererer vi med seks heraldiske grunnfarger, hvorav to metallfarger: sølv og gull. Disse gjengis ofte som hvitt og gult, for eksempel i riksvåpenet.

Men gulfargen skal altså egentlig være gull. De øvrige fargene er rødt, sort, grønt og blått. Et våpenskjold skal normalt bestå av en metallfarge og en av de fire normale fargene, sier han.

Forenkles

Ved utforming av motiv til et nytt våpenskjold skal disse fremstilles i såkalt heraldisk stil.

- Det innebærer at motivet fremstilles todimensjonalt uten skygger og hjelpelinjer, sier Johannessen.

- I prosessen skal man forenkle detaljer og forstørre karakteristiske trekk slik at våpenskjoldet kan oppfattes i løpet av et øyeblikk; med andre ord gjenkjennes raskt. Man skal også kunne gi en beskrivelse av et våpenskjold i faste former, det vil si med presis og konsis ordbruk.

Gammel symbolikk

Kirkens nåværende våpenskjold, som ble vedtatt i 1990, var opprinnelig Trondheim domkirkes våpenskjold like før reformasjonen, opplyser Johannessen.

- Øksene er symboler for Olav den hellige. Det var vanlig at helgener ble fremstilt i kortform med det våpen de ble drept med. Bruk av våpen representerer i denne sammenheng en eldgammel symbolikk.