Erling Skakke regjerte i Norge på vegne av sin kongevalgte sønn Magnus Erlingsson da tømmeret til Vindlausloftet, som i dag står på Vest-Telemark Museum i Eidsborg, ble felt. Årringprøver av loftet har nå avslørt en datering til like etter året 1167. Loftet ble trolig bygget et par år etter dette årstallet.

–Det gjør Vindlausloftet til det eldste ikke-kirkelige trebygg vi kjenner til i Norge, opplyser arkeolog Øystein Ekroll ved Nidaros domkirkes restaureringsarbeider i Trondheim. –Trolig er det også et av de eldste av sitt slag i hele Europa. Bygget hadde opprinnelig en svalgang rundt annen etasje, som er tatt ned, men selve bygget står fortsatt rundt 840 år etter at det ble oppført. Man har lenge visst at loftet var gammelt, men har trodd det stammet fra 1200–1300-tallet, sier han.

Mangler ytterveden.

Det er førsteamanuensis Terje Thun ved NTNU/Vitenskapsmuseet i Trondheim og avdelingsingeniør Jan Michael Stornes ved Norsk institutt for kulturminneforskning i Oslo som i Fortidsminneforeningens årbok, som utkommer før jul, avslører resultatet av sine undersøkelser. Stornes har tatt treprøvene av Vindlausloftet, mens Thun har analysert dem.

–Vi mangler den ytterste årringen fra treet, derfor er konklusjonen at loftet er oppført et par år etter 1167, sier Thun.

Til sammenligning er Norges eldste kirkebygg i tre Urnes stavkirke i Luster i Sogn, som ble bygget i 1130-årene.

Linlager?

Vindlausloftet var følgelig godt i bruk da kong Erling Magnusson og kong Sverre barket sammen i kamp om kongsmakten i slaget ved Fimreite i Sognefjorden i 1184. Sverre vant, mens Erling Magnusson ble drept. Vindlausloftet ble oppført i Eidsborg i Telemark, ifølge et sagn for den velstående Åse Stålekleiv, som rundt 1200-tallet eide det meste av bygda. Hun skal ha benyttet loftet til å huse alt linet sitt. Området ved loftet ble etterhvert til en egen gård, kalt Lofthus. En gang før 1870 ble loftet flyttet innen samme bygd til gården Vindlaus rett ved dagens Vest-Telemark museum.

Runer.

Loftet er oppført med en teknikk kalt Findal-laft. Dette fikk en av Norges fremste eksperter på trehus fra middelalderen, Arne Berg, tidlig på 1990-tallet til å plassere loftet i tid før 1350. Ved siden av døren i annen etasje er det forøvrig risset inn runer i en lengde av 66 centimeter, og som fritt oversatt lyder: «Disse runer risset Vestein. Vær hilset, både den som risset og den som leser runene.»

Truet.

Runene er i dag sterkt nedslitt. Om Vindlausloftet overlever de kommende århundrer, er heller ikke like sikkert.

–Siden svalgangen rundt loftets annen etasje er fjernet, har det skapt en unormal situasjon, som sliter på bygget. Jeg mener derfor at svalgangen rundt bygget bør reetableres. Det er jo fantastisk at et slikt bygg har overlevd så lenge. I dag bygger man husbankhus med en antatt levetid på 100 år. Våre forfedre klarte å bygge langt bedre, for kommende slekter og for fremtiden, bl.a. ved valg av førsteklasses materialer som tålte både vær og insektangrep, sier Stornes.