Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • Tidligere stortingsrepresentant Jan Simonsen tapte injuriesaken mot TV 2, men advarer mot å avkriminalisere ærekrenkelser helt. Gerhard Helskog til venstre og advokat Per Danielsen til høyre.

    FOTO: OLAV HASSELKNIPPE

Ærekrenkelse ikke straffbart lenger

Snart kan du æreskjelle og injuriere hvem du vil – uten å bli straffet.

Regjeringen og justisminister Knut Storberget gjør helomvending og fjerner kapittelet om ærekrenkelser og injurier fra straffeloven. Ytringsfriheten skal gis definitiv forrang for personvernet.

–Vi gir nå ytringer det vernet vi mener er riktig. Ikke fordi vi mener det er greit at folk æreskjeller hverandre, men fordi vi mener dette ikke hører hjemme i strafferetten. Enten må man slå tilbake verbalt, eller bruke mekanismer utenfor strafferetten som konfliktråd, Pressens Faglige Utvalg eller lignende. Strafferetten er ikke løsningen for alt som er vondt og leit, sier Storberget.

Grove saker.

Endringen er en del av Storbergets varslede endring av den spesielle delen av straffeloven, som trolig kommer før jul. I straffelovsreformen, som vil bli den største omleggingen av straffeloven siden 1902, er det en rød tråd at straff skal forbeholdes de mest alvorlige forbrytelser.

Også mortifikasjonsinstituttet – det å erklære en ytring «død og maktesløs» – kastes på historiens skraphaug.

Overraskende.

Begge endringene er overraskende, tatt i betraktning høringsbrevet fra Justisdepartementet. I brevet gjorde departementet det klart at man ønsket å videreføre straff for ærekrenkelser. Det var ikke et alternativ å avskaffe straffansvaret. Nå fjerner Regjeringen straffen helt.

Storberget legger ikke skjul på at menneskerettighetskonvensjoner som Norge har signert, har spilt en rolle for hvor Regjeringen har landet.

–Terskelen for å fremsette ytringer er blitt senket internasjonalt. Norsk rettspraksis har flere ganger kollidert med avgjørelser i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD), sier Storberget.

Går langt.

Regjeringen går lenger enn selv Straffelovkommisjonen ønsket å gå. Kommisjonen mente at ærekrenkelser som rammet noens omdømme fortsatt skulle være straffbart, hvis «ytreren» hadde opptrådt grovt uaktsomt.

I høringsrunden tok Advokatforeningen, Norsk Redaktørforening og Riksadvokaten til orde for en fullstendig avkriminalisering av ærekrenkelser – og ble hørt.

Kan straffes.

De anførte at bruk av straff er upraktisk og i klar utakt med den vekt EMD og andre internasjonale organisasjoner legger på ytringsfriheten. Riksadvokaten la også vekt på at andre straffebestemmelser vil ramme ytringer som er spesielt grove.

Datatilsynet, Dommerforeningen, Politidirektoratet og Politihøgskolen ønsket fortsatt at ærekrenkelser skulle være kriminelt.

Les også

Siste fra seksjon

  • Knuste Plumbo

    Før årets Melodi Grand Prix hadde 24 år gamle Tooji Keshtkar aldri stått på en scene før. Nå skal han representere Norge i Aserbajdsjan.

I dag kan den som mener seg ærekrenket gjøre tre ting: Han kan politianmelde forholdet, han kan kreve utsagnet mortifisert, og/eller han kan kreve erstatning/oppreisning. Æresfølelse. Den som i ord eller handling krenker en annens æresfølelse kan i dag straffes med bøter eller fengsel inntil seks måneder. Omdømme. Den som skader en annen persons omdømme – gode navn og rykte – kan straffes med bøter eller fengsel inntil ett år.

Særlige krenkende ytringer vil fortsatt rammes av straffeloven. Rasistiske ytringer (str. lov 135a) vil fortsatt være straffbart. Paragrafen, som også omfatter hatefulle ytringer på grunn av religion, livssyn eller legning, vil nå bli utvidet til også å omfatte «nedsatt funksjonsevne». Krenking av privatlivets fred ved å offentliggjøre personlige forhold (str. lov 390) – typisk seksuelle legning, alkoholvaner – og såkalt «plagsom eller hensynsløs adferd» (390a) – typisk telefonterror – skal fortsatt være straffbart. Politi, og andre offentlige ansatte, vil få et skjerpet vern mot utskjelling i den nye straffeloven. Oppreisning eller erstatning skal fortsatt være mulig å oppnå, men da må den «krenkede» gå til sivilrettslig søksmål etter tvisteloven.

En person krevde mortifikasjon og oppreisning for ærekrenkende utsagn i avisen Tønsbergs Blad for påstått manglende etterlevelse av boplikt i Tjøme kommune. Høyesterett mente avisen hadde fremsatt en usann ærekrenkende beskyldning om faktiske forhold. EMD i Strasbourg opphevet senere avgjørelsen. En politimann ble tilkjent 100000 kroner i oppreisning for ærekrenkelser etter å ha blitt gjenkjent på et bilde i et avisoppslag med overskriften «Her slår politiet». I utgangspunktet var avisen i sin fulle rett til å publisere materiale fra videofilmen som lå til grunn for oppslagene, men det var ikke undersøkt godt nok om det var lovlig grunnlag for politiets maktanvendelse. En kjøpmann hadde inngått avtale med en 63-årig dame om overtagelse av hennes leilighet. Avisen VG omtalte avtalen ved bl.a. å benytte karakteristikken «ren utbytting». Kjøpmannen ble tilkjent 200000 kroner i oppreisning og 200000 i erstatning. fakta

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Tjenester

Siste fra BT

Siste fra Adressa

Siste fra fevennen

Siste fra aftenbladet

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer

Profilerte lederstillinger

Profilerte stillinger