Regjeringen og justisminister Knut Storberget gjør helomvending og fjerner kapittelet om ærekrenkelser og injurier fra straffeloven. Ytringsfriheten skal gis definitiv forrang for personvernet.
–Vi gir nå ytringer det vernet vi mener er riktig. Ikke fordi vi mener det er greit at folk æreskjeller hverandre, men fordi vi mener dette ikke hører hjemme i strafferetten. Enten må man slå tilbake verbalt, eller bruke mekanismer utenfor strafferetten som konfliktråd, Pressens Faglige Utvalg eller lignende. Strafferetten er ikke løsningen for alt som er vondt og leit, sier Storberget.
Grove saker.
Endringen er en del av Storbergets varslede endring av den spesielle delen av straffeloven, som trolig kommer før jul. I straffelovsreformen, som vil bli den største omleggingen av straffeloven siden 1902, er det en rød tråd at straff skal forbeholdes de mest alvorlige forbrytelser.
Også mortifikasjonsinstituttet – det å erklære en ytring «død og maktesløs» – kastes på historiens skraphaug.
Overraskende.
Begge endringene er overraskende, tatt i betraktning høringsbrevet fra Justisdepartementet. I brevet gjorde departementet det klart at man ønsket å videreføre straff for ærekrenkelser. Det var ikke et alternativ å avskaffe straffansvaret. Nå fjerner Regjeringen straffen helt.
Storberget legger ikke skjul på at menneskerettighetskonvensjoner som Norge har signert, har spilt en rolle for hvor Regjeringen har landet.
–Terskelen for å fremsette ytringer er blitt senket internasjonalt. Norsk rettspraksis har flere ganger kollidert med avgjørelser i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD), sier Storberget.
Går langt.
Regjeringen går lenger enn selv Straffelovkommisjonen ønsket å gå. Kommisjonen mente at ærekrenkelser som rammet noens omdømme fortsatt skulle være straffbart, hvis «ytreren» hadde opptrådt grovt uaktsomt.
I høringsrunden tok Advokatforeningen, Norsk Redaktørforening og Riksadvokaten til orde for en fullstendig avkriminalisering av ærekrenkelser – og ble hørt.
Kan straffes.
De anførte at bruk av straff er upraktisk og i klar utakt med den vekt EMD og andre internasjonale organisasjoner legger på ytringsfriheten. Riksadvokaten la også vekt på at andre straffebestemmelser vil ramme ytringer som er spesielt grove.
Datatilsynet, Dommerforeningen, Politidirektoratet og Politihøgskolen ønsket fortsatt at ærekrenkelser skulle være kriminelt.











