Myntene, som er islamske dirhemer av sølv, i sin tid preget i områder underlagt islamsk styre, stammer fra dagens Irak og Iran. På 800-tallet ble de brakt til Norge via Kaukasus, de russiske flodene og Østersjø-området. De er funnet tre steder på Østlandet i år – i Ski, Rygge og Hurum. Ved gården Huseby Vestre i Rygge er man nå oppe i syv ulike fragmenter av mynter. De tre første ble funnet desember i fjor, fire i høst.

Myntene som er funnet i Hurum og Ski i mai og juni, var alle hele, noe som er meget sjeldent. Alle myntene, enten hele eller i biter, er funnet ved hjelp av metalldetektor.

–Alle funnene er av såkalte abbasidiske mynter, dvs. mynter som ble benyttet i kalifatet med sete i Bagdad fra år 750, opplyser numismatiker Christoph Kilger ved Kulturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo.

Via Østersjøen.

Han forteller at myntene trolig ble brakt til landet av kjøpmenn som drev med fjernhandel, særlig med handelssteder ved Østersjøen. Fra før av kjenner vi bare denne type mynter fra Kaupang-utgravningene 2000–2003, der 65 abbasidiske mynter kom for dagen sammen med 400 vektlodd. Myntene fra Hurum og Ski er også abbasidiske, den første fra cirka 809, den siste fra midten av 800-tallet. Myntene som er funnet, kom trolig alle hit til landet på 800-tallet. Ved museet i Oslo har Houshang Khazaei, opprinnelig fra Iran og ekspert på islamske mynter, bidratt til å identifisere funnene.

To av myntfragmentene funnet på Rygge i fjor har vist seg å stamme fra Teheran på slutten av 700-tallet/begynnelsen av 800-tallet. Uansett er Rygge nå en av de mest funnrike plasser av sølvdirhemer i Norge etter Kaupang. Man antar at dirhemene kom til Rygge i siste halvdel av 800-tallet, i samme tidsrom som de også nådde Kaupang.

Delt og veid.

Normalt ble sølvmyntene delt i biter og sølvet brukt som betalingsmiddel etter at det var veid. Det kunne være i sirkulasjon i flere tiår før de ble deponert i bakken, gjerne i/under en bygning.

–I Rygge fant vi i oktober også to små sølvklumper, noe smeltet bly og en blybarre, noe som kan tyde på at det kan ha vært et støpeverksted på stedet i tilknytning til en stormannsgård. Huseby-navnet antyder at det kan ha vært et kongsgårdkompleks, der kongen hadde eierett i tidlig middelalder. Gården ble senere til Værne kloster, det eneste vi kjenner fra Østfold. Det er hyppig nevnt i skriftlige kilder, men lite er bevart i dag, sier Kilger.