Hvert av de tre svært kjente objektene foreligger med andre ord fullstendig i elektronisk form, en slags tredimensjonal sikkerhetskopi i målestokk 1 til 1.

Hver kopi består av millioner av punkter (x-, y- og z-koordinater) lagret på en harddisk, og som i teorien kan kopieres ut i form av en meget, meget lang liste med koordinater.

Det er Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) i samarbeid med Geoplan 3D som nylig har skannet både stavkirken og domkirkeruinene på Hamar. Skanningen av Urnes er utført på bestilling fra Riksantikvarens stavkirkeprosjekt.

Mange muligheter.

–Skanningene gir oss mange muligheter, opplyser leder for arkeologiavdelingen ved NIKU, Knut Paasche.

–Den ene er å overvåke kulturminnene. Et byggverk vrir seg, flytter på seg, flasser eller skaller av små eller store biter.

–Skanningene gjør det mulig å få ut nye og nøyaktige dokumentasjonstegninger som igjen kan benyttes til å overvåke tilstanden, se om et byggverk står stille eller er i bevegelse. Kort sagt, se hvilke forandringer som inntreffer.

Overvåking.

–Den elektroniske sikkerhetskopien er med andre ord først og fremst et overvåkingsverktøy. I tillegg kan vi produsere nøyaktige tegninger som grunnlag for tredimensjonal modellering og til formidling til publikum.

Dernest gjør skanningene som nå er utført, det mulig å forske på et objekt.

–På datamaskinen kan man nå gå inn i Urnes stavkirke, snu seg rundt, ta mål, og formidle det man finner. Endelig gir skanningene oss en sikkerhetskopi hvis det verst tenkelige skjer, nemlig at et byggverk blir ødelagt av krefter utenfor vår kontroll, sier Paasche.

Evig kopi.

Hvor lang en slik liste over koordinater kan bli, illustreres av det faktum at én av de innvendige bærende stavstokkene i Urnes stavkirke i elektronisk versjon består av 1,1 millioner punkter.

–Hele kirkeskanningen ga cirka 300 millioner koordinatpunkter, mens domkirkeruinene ga cirka 1,2 milliarder punkter, opplyser oppmålingsingeniør Eirik Ruden fra Geoplan 3D.

–Tenk deg at du kunne ta hele koordinatlisten for for eksempel Urnes stavkirke, hugge listen med alle koordinatpunktene inn i stein og legge steinen til evig oppbevaring i Riksarkivets fjellhvelv i Mo i Rana. Da vil du ha bevart en kopi av en bygning som er en viktig del av vår kulturarv til evig tid, sier Paasche.

Osebergskipet ble skannet i 2005 av Paasche mens han var tilknyttet Vikingskipshuset på Bygdøy, i et forsøk på å finne frem til skipets originale form.

–Som det forskningsinstituttet NIKU er, har vi ønsket å vise frem de muligheter dataverdenen åpner når det gjelder dokumentasjon, overvåking og forskning. Men andre instanser, for eksempel Riksantikvaren, må så vurdere om man skal satse på dette verktøyet eller ikke, sier Paasche.

Prøveprosjekt.

Det tok to arbeidsdager i november å skanne hele Urnes stavkirke, som er landets eldste trebygning, bygget i 1130-årene og i dag oppført på UNESCOs liste over verdens kulturarv.

Søylerekken på Domkirkeruinene på Hamar ble også skannet på to dager tidligere denne måneden.

Paasche understreker at skanningene som nå er utført, er et prøveprosjekt.

–Skal arbeidet fortsette, bør alle stående middelalderruiner, de øvrige stavkirkene og stående trebygg fra middelalderen få hver sin «sikkerhetskopi».

Feltarbeid.

–Vi har et ønske om i fremtiden å bruke skanning under arkeologisk feltarbeid, ved å registrere hva man finner i bakken i et nøyaktig koordinatsystem fremfor å tegne det hele for hånd.

–Uansett, som forskere er vi gitt et nytt verktøy som åpner mange muligheter, sier Paasche.