–Det er helt utrolig, jeg har aldri opplevd maken.

Styreleder på Fattighuset Gunnar Olsen står og beundrer alle julegavene som sirlig er delt inn i aldersgrupper. Stoler, bord og gulvet i stua er tatt i bruk. De langt over 1000 presangene kommer fra skoler, barnehager og privatpersoner. Styremedlem Johanna Engen står ved siden av og er like overveldet.

–Det kommer til å bli en rørende dag, sier hun og rister på hodet.

Men de har ikke tid til å beundre gaveflommen lenge. Det er én time til dørene åpner. Innen da skal matposer med brød, julemiddager, pålegg, melk, pakkes og gjøres klar for mange hundre mennesker som står i kø utenfor lokalene i Grønlandsleiret.

Folk er mer redde.

I fjor var 100 innom Fattighuset hver uke for å spise et gratis måltid i kafeen, ta med en pose mat, klær eller annet utstyr. I år har 10 ganger flere vært innom. Styremedlem Johanne Engen har sett mange av de nye ansiktene.

–De kommer fra hele verden, unge, gamle, småbarnsfamilier.

Engen spør aldri hvor folk kommer fra og hva de gjør, men mange er uføretrygdet. Hun har også inntrykk av at flere i jobb kommer til Fattighuset.

Engen tror den formidable veksten skyldes at flere kjenner til tilbudet eller tar mot til seg og oppsøker Fattighuset. Hun tror også en del av økningen skyldes at finanskrisen begynner å gjøre seg gjeldende.

–Folk er blitt mer redde. De sparer kanskje litt ekstra i tilfellet det skulle komme en uforutsett regning. Mange er også blitt arbeidsledige den siste tiden. De kommer til oss.

Oppmerksomhet hjelper.

Bjørn Nuland, forsker ved Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning (Fafo), har studert frivillige organisasjoner som jobber med fattigdom. Det munnet ut i en rapport som ble offentliggjort i fjor.

Fra kontoret sitt vis-à-vis Fattighuset ser han at matkøen er blitt lengre.

Det er flere årsaker til at organisasjonene opplever økt pågang.

–Vi ser en klar sammenheng mellom oppmerksomhet i media for å gjøre hjelpetiltaket kjent og flere besøkende.

I tillegg har politikere og media hatt fokus på fattigdom i flere år. Han mener det gjør terskelen for å motta hjelp lavere.

Nye grupper med etnisk minoritetsbakgrunn er også kommet til, ifølge Nuland.

Får en klem.

Litt før tolv i går åpnet Fattighuset dørene for siste matutdeling i år.

Fem og fem blir sluppet inn. Mange har minoritetsbakgrunn. Johanna Engen står i døren og tar imot, deler ut klemmer. Når hun ser nye fjes ønsker hun velkommen med et stort smil. Mange har vært innom før og har med tomme bager som skal fylles opp.

Litt bak en klynge mennesker kommer en tynn 16-åring inn døren. Han er asylsøker og har møtt opp på Fattighuset hver fredag de siste to månedene. Han stråler opp når han ser Johanna. Hun plasserer ham i en stol, sier hun skal hente matvarer og presanger til småsøsknene hans, før hun spør hvordan det går med moren. Lyset slukkes i øynene til sekstenåringen.

–Hun er syk, stotrer han frem.

Alle øker.

Frelsesarmeen, Norges Røde Kors og Blå Kors Norge melder alle om økt pågang i år. I Oslo har søknadene til Frelsesarmeen julekasse økt med 3000. Til sammen 14000 kasser skal deles ut. Kommunikasjonsrådgiver Ann Hege Skogly sier tilbakemeldingene hun får fra storbyene tyder på at behov for hjelp er større i år enn tidligere.

Informasjonssjef i Blå Kors, Steinar Glimsdal, sier det ikke er mindre behov for matutdeling og tilbud om sosionomhjelp for å komme seg bort fra rus, økonomiske problemer, skaffe bolig eller arbeidstrening.

Nå får 200 personer matvarer hver tirsdag hos Blå Kors Oslo. For et halvt år siden kom mellom 120 og 150 personer innom.

Blå Kors får også telefoner fra arbeidsledige og andre som ønsker å jobbe frivillig.

Det samme opplever Røde Kors.

–Antall frivillige øker, spesielt i besøkstjenesten. Det er svært gledelig med tanke på at flere ensomme melder om behov for noen å snakke med, sier mediesjef Jon Martin Larsen.

Han sier også at faste pengegivere har doblet seg det siste året.

Første gang på Fattighuset.

En jevn strøm kommer og går på Fattighuset. Ingen av dem Aftenposten snakker med ønsket å stå frem med navn og bilde, men alle uttrykker stor takknemlighet for at tilbudet finnes, som den arbeidsledige litauiske grafiske designeren, den single 40-åringen eller de to minstepensjonistene og søstrene. Den uføre alenemoren som selv samler inn tøy og annet nødvendig utstyr til fattige ellers i året, måtte for første gang selv troppe opp på Fattighuset i går.

–Pengen strakk ikke til i år, sier hun.

Spesielt vanskelig ble det da sønnen mistet jobben og falt mellom alle stoler hos Nav.

–Vi skulle alltids klart oss uten hjelp, men det hadde ikke blitt noen jul.

Ikke lettere neste år.

De frivillige organisasjonene er enig med forsker Nuland i at medieoppmerksomhet spiller en stor rolle for pågangen. Blå Kors hadde for eksempel TV-aksjonen tidligere i høst. Informasjonssjef Steinar Glimsdal sier flere kjenner til hva Blå Kors står for.

Frelsesarmeen merker også at Kirkens Bymisjon ikke lenger deler ut mat.

De frivillige organisasjonene tror ikke virkningen av finanskrisen har slått ut for fullt enda. Men i likhet med Fattighuset tror de at 2009 blir et tøft år for de svake i samfunnet.

Det er Georg Rønning leder i Foreningen Fattignorge, som engasjerer seg i gjelds- og fattigdomsproblematikk, enig i. Han sier høyere rente og økte kostnader ikke samsvarer med utbetalingene fra sosialkontorene.

–Folk greier ikke å kjøpe det man skal med pengene man får.

Rønningen, som holder til i Ålesund, har i løpet av høsten sett en klar økning av personer som er innom kontoret og som ikke har spist på flere dager.

–Det er nytt for oss, sier han.

Flaut å stå i matkø.

Etter å ha hilst på mange nye på Fattighuset i går, sier Johanna Engen at hun får vondt i magen.

–Tror du alle som kommer hit er fattige og har behov for hjelp?

–Folk står ikke i matkø dersom de ikke har behov for det. Det er flaut å stå i matkø, konstaterer hun.

Forsker Bjørn Nuland sier de frivillige organisasjoner er et supplement til det offentlige hjelpetilbudet.

–Det frivillige kan lindre på kort sikt, men ingen kan leve på de frivillige alene. Dersom man vil bekjempe fattigdom, må de frivillige fungere sammen med tilbud fra det offentlige.

Nuland har inntrykk av at det er stor rotasjon av dem som får hjelp.

Gi et smil.

Alenemoren som har fått med julepresang til sønnen, sier fornøyd i det hun er på vei ut dørene til Fattighuset:

–Har du ikke noe å gi, gi i hvert fall et smil!