Ny miljøvaktbikkje i verdensrommet

Tar miljøpulsen. Med ti vitenskapelige instrumenter om bord skal den europeiske satelitten Envisat - Environmental satellitte - ta miljøpulsen på kloden vår døgnet rundt, fra ca. 800 kilometers høyde.- Aldri tidligere har så mye avansert teknologi vært bygd inn i en miljø-plattform i rommet, og den vil samle inn enestående informasjon om luft, vann og land på kloden vår, sier seksjonssjef Per Erik Skrøvseth og prosjektleder Guro Dahle Strøm. Begge arbeider ved avdeling for jordobservasjon ved Norsk Romsenter. Senteret koordinerer romvirksomheten her i landet.Envisat står klar på oppskytingsrampen og skal skytes ut isåkalt polar-bane med en "Ariane 5"-rakett. Oppskytingen skjer fra den europeiske romfartsbasen i Kourou i Fransk Guyana i Sør-Amerika klokken 02.07 fredag, norsk tid.- Den åtte tonn tunge og vel ti meter høye satellitten er fullspekket med avansert elektronikk- og data-teknologi, og den skal blant annet brukes til å overvåke utslipp av klimagasser. For første gang skal en satellitt utføre tredimensjonale målinger av slike gasser i atmosfæren. Den skal følge oppblomstring av giftige alger, oljeforurensning og overvåke skipfart, fiske og havstrømmer. Og den kan registrere bølgehøyde. Forandringer i isen og dens bevegelser i polhavene vil også kunne følges. Det samme vil nivåforandringer i verdenshavene, forteller de to. Forskning
Nansen senter for miljø og fjernmåling i Bergen er ett av flere norske forskningsmiljøer som vil benytte data fra satellitten. - Vi skal bruke Envisat innen forskning på is, hav og kystnære strøk, oljeforurensning og giftige alger. Vi skal også bruke den til å finne ideelle steder for vindmølle-parker og overvåking av isforholdene i Nordøstpassasjen, sier professor Ola M. Johannessen ved Nansen-senteret.I tillegg skal Meteorologisk institutt, Norsk Polarinstitutt, Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Norsk institutt for luftforskning (NILU), Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Norsk Regnesentral og NORUT IT nyttiggjøre seg av data fra den nye miljø-satellitten. Norge med
Miljøgiganten har kostet over 16 milliarder kroner. Norge og tolv andre land i den europeiske romfartsorganisasjonen ESA, samt Kanada, står bak satellitten.Tre norske bedrifter har utviklet utstyr til satellitten og bakkestasjonssystemet. Kongsberg Defence & Aerospace bidrar til ett av de ti instrumentene om bord. Det gjør også Alcatel Space Norway, mens Kongsberg Spacetec har laget deler til systemet for styring og datamottak.De tre selskapene får sammen retur-oppdrag fra ESA og kommersielle spin-off-effekter verdt flere hundre millioner kroner.Dessuten vil ESA bruke satellittstasjonen på Svalbard, som en "back-up"-stasjon for data-overføring fra rommet, og for styring av satellitten. Satellitten skal gå polar bane, dermed passerer den over Nordpolen 14 ganger i døgnet. Med sin beliggenhet kan Svalbard som eneste bakkestasjon i verden lese ned data fra alle omløpene. Storbruker
Norge blir også en storbruker av datatjenester som ESA leverer fra satellitten. - Vi har bidratt med en til halvannen prosent av byggingen av satellitten. Men vi kommer til å bruke ti prosent av dataene den produserer, og vi setter nå i gang er nasjonalt prosjekt for å få mest mulig utbytte av dataene fra satellitten, sier Per Erik Skrøvseth og Guro Dahle Strøm.