Et bredt politisk flertall er i ferd med å ta knekken på lekmannsjuryen i lagmannsretten – de ti alminnelige kvinner og menn som med et enkelt «ja» eller «nei» avgjør skyldspørsmålet i store straffesaker. Høyre og Frp går trolig inn for å avskaffe juryen på sine landsmøter til våren. Og nå melder Arbeiderpartiet seg tungt på banen: En samlet programkomité vil erstatte juryen med en meddomsrett der seks lekdommere sitter sammen med tre fagdommere, opplyser Ap-nestleder Helga Pedersen til Aftenposten.
–Ordningen vi har i dag, der skyldspørsmålet blir avgjort av en jury uten begrunnelse, er lite tilfredsstillende. Vi har sett at halvparten av de voldtektstiltalte som blir dømt i tingretten, frikjennes av juryen i lagmannsretten. På den annen side kan en person som blir frikjent med en begrunnelse i tingretten, etterpå bli dømt uten begrunnelse i lagmannsretten. Vi mener rettssikkerheten er tjent med at dømte og frikjente skal vite hvordan avgjørelsen er tenkt ut. Det er også viktig for den videre behandlingen i rettssystemet, sier Pedersen, som leder programarbeidet i Ap.
–Er du trygg på å få landsmøtet med deg?
–Ja, jeg tror jo vi har partiorganisasjonen med oss, inklusive justisministeren og lederen av Stortingets justiskomité. Men debatt blir det opplagt, sier Pedersen.
Også i SV går et flertall i programkomiteen inn for erstatte juryen med en meddomsrett, men et betydelig mindretall har meldt dissens.
Fra 1887.
Lekmannsjuryen ble innført i 1887. Selv om Ap nå vil avskaffe den, er nestleder Pedersen klar på at partiet vil ta vare på det gamle prinsippet om at enhver skal dømmes av likemenn.
–Derfor går vi inn for at lekfolk skal være i flertall i meddomsretten, sier hun. At forholdet mellom lek og lærd er satt til 6–3, er ikke blitt veldig grundig diskutert.
Lærte av juryjobb.
Tidligere stortingsrepresentant og justispolitiker Anne-Lise Bakken er medlem av programkomiteen som nå vil fjerne juryordningen. Bakken ble oppnevnt som juryleder i en drapssak for få år siden, og sier hun har tatt lærdom av erfaringene derfra.
–Vårt parti har gjennom årene forsvart juryen etter en god, demokratisk tanke. Dette hadde jeg også med meg da jeg var juryleder. Men det ble en tankevekkende, nesten litt skremmende opplevelse, sier Bakken.
–Vi fikk naturligvis en skikkelig og god rettsbelæring av dommeren. Men da vi ble overlatt til oss selv for å resonnere oss frem til et standpunkt, var det en del ting som vi måtte hjelpe hverandre med å finne ut av. Jeg følte at vi fomlet i en relativt opplagt sak. En avgjørelse skal jo tuftes på indisier, bevis, faktiske forhold. Etter den erfaringen jeg gjorde, tror jeg juryen trenger noe mer hjelp for å komme til en rett avgjørelse. Men jeg må innrømme at det er en litt sår erkjennelse, sier Bakken.
–Kunnskapsløs.
Forsvarsadvokat og Ap-medlem Sigurd J. Klomsæt reagerer med kamplyst på innstillingen fra programkomiteen. Den er kunnskapsløs og historieløs, hevder han.
–Ap skal være det siste partiet til å komme med noe sånt som dette. Kampen for juryordningen var en del av vanlige menneskers kamp mot embetsmannsveldet, og slik er det fortsatt. Den egentlige begrunnelsen for å fjerne juryen ser ut til å være at det kommer for mange frifinnelser. Men hva så? Gjelder ikke det gamle ordtaket om at det er bedre at ni skyldige blir frifunnet enn at en uskyldig blir dømt, spør Klomsæt.
–Hjelper det ikke at lekdommere sitter med flertall i meddomstolen?
–Nei, det er bare å lure embetsveldet inn igjen via bakveien. Og rettsbelæringen flyttes fra den offentlige rett inn på bakrommet, sier Klomsæt. Han sender også en hilsen til Knut Storberget.
–Vi er to advokater som i årevis har holdt 1. mai-taler for partiet. Den andre av oss er for tiden blitt justisminister. Det er tydelig at den rolletildelingen har gjort noe med ham.
