Når rakettene lander ved midnatt i morgen, får samboerne Heidi T. Christensen og Trude Gaukås og resten av Norges homofile retten til å gifte seg. Samtidig får de rett til sæddonasjon, på linje med heterofile kvinner.

Gifteretten skal de benytte i mai. Nøyaktig når de skal ha barn, er ikke ferdig diskutert.

–Jeg er jo klar som et egg, ler Heidi. –Men vi må kanskje jobbe litt først.

Begge er svært glade for at danske klinikker ikke lenger er eneste alternativ for befruktning. –Jo vanligere det blir i helsevesenet, jo mer positive tror jeg holdningene blir, sier Heidi.

–Og kanskje blir det enklere å få barn også, som jo veldig mange vil, supplerer Trude.

Mangler sæd.

Men selv om mange vil og de har lov fra i morgen, er det høyst uklart når de to offentlige norske sædbankene på Rikshospitalet og Haugesund sykehus kan behandle de første kvinnene.

Fra før sliter de med rekrutteringen, etter at donor ikke lenger kan være anonym. I tillegg må det nå gjøres helt nye avtaler før også lesbiske kvinner kan få sæden.

–Så må donorene gjennom seks måneders karantene. Vi er tidligst klare til høsten, sier Inger Bakkevig, leder for fertilitetsklinikken i Haugesund. Hun slår fast at de uansett ikke er rustet for noe rush av lesbiske.

–Danske sædbanker kan bli redningen. Men vi har ennå ikke fått til en god nok kobling mot dansk folkeregister.

Også på Rikshospitalet bekrefter seksjonsleder Peter Fedorcsak at det vil ta tid å klarere eksisterende eller nye donorer. –Etter all sannsynlighet får vi det til, men det er for tidlig å vite, sier Fedorcsak, som i likhet med Haugesund ser dansk sæd som en mulig backup. –De påstår at de har sæd om vi skulle trenge det.

Volvat klare.

At det er nok sæd i danske banker, kan private Volvat Medisinske Senter bekrefte. I all stillhet har de fått Helsedirektoratets godkjennelse til å importere dansk sæd og bistå lesbiske par. I prinsippet er de klare fra i morgen. Første par har timeavtale i neste uke.

–Flere lesbiske par har henvendt seg til oss i løpet av året, og vi er glade for å kunne hjelpe denne gruppen. De bør jo slippe å reise ut av landet, sier medisinsk ansvarlig Johan Hazekamp, som anslår en pris på ca. 10000 kroner pr. forsøk.

I tråd med norsk regelverk er donor kjent, slik at barnet kan få vite fars identitet når det fyller 18 år. For foreldrene forblir han anonym, men de kan velge donor ut fra utdannelse, øyenfarge, osv.

For dårlig.

Leder i LLH, Karen Pinholt, er svært lite fornøyd med de offentlige klinikkenes handlekraft.

–Mange lesbiske par vil sette i gang fra 1. januar og regner med at de nå har de samme rettigheter som andre. Da er det utrolig at Rikshospitalet ikke har løftet en finger for å ha sæd på plass, sier Pinholt, som applauderer Volvats tilbud. –Får de det til, kunne selvsagt de offentlige gjort det samme.

Hjemme hos Heidi og Trude håper de alt vil gå seg til før det blir deres tur.

–Men kanskje drar vi uansett til Danmark, der donoren fortsatt kan være anonym, sier Heidi.