–Det har vel hendt at jeg har trukket over kortet på reise, ja. Moro der og da. Og det ordner seg alltid.

Catharina Salberg (23) og venninnen Trude Saksen (25) bruker ettermiddagen til å se på klær i Byporten i Oslo. Nå er det klær til kvelden som teller. Som dansere får de ikke alltid inn like mye penger på kontoen hver måned.

–Men jeg setter av penger til det viktigste, og så bruker jeg til det er tomt. Budsjett? Nei, det gjør jeg aldri. Men jeg har sparepenger hvis det er krise, sier Catharina Salberg.

Problemer.

Mobiltelefoner. MP3-spillere. Bil. Stadig flere unge nordmenn har problemer med å holde styr på sin egen økonomi. Frem til oktober i 2008 var det 38707 personer mellom 18 og 29 år med én eller flere betalingsanmerkninger i statistikken til Experian, som er leverandører av kredittinformasjon. Det er nesten 5000 flere personer enn på samme tidspunkt året før. Inkassoselskapet Lindorff hadde pr. 2. desember registrert 18074 personer mellom 18-25 år med betalingsanmerkninger i 2008, det er over 600 flere enn hele året før.

–For ungdom er det særlig viktig å få gjort opp og slettet betalingsanmerkningene. Unge i denne aldersgruppen har kanskje allerede vanskelig for å få lån ut fra ordinære vurderinger, og da er det i hvert fall viktig at de ikke har betalingsanmerkninger i tillegg, sier Arve Paulsen, informasjonssjef i Lindorff.

Gjeldsundervisning.

Så store kan konsekvensene bli for unge med betalingsproblemer, at de nå settes i skole. Meland kommune nord for Bergen er en av de hurtigvoksende kommunene i Norge, og hele 35 prosent av befolkningen er under 24 år. For et par år siden begynte antallet unge gjeldsofre å øke i distriktet. Som første kommune i Norge har de derfor startet et gjeldsrådgivningsprosjekt spesielt rettet mot ungdom.

Hensikten er at elevene skal få en grunnleggende forståelse av hvordan ting fungerer før de pådrar seg gjeld. Undervisningen har namsmannen, sosialtjenesten og skolen selv stått for.

–I tillegg har elevene fått i oppgave å presentere sine egne prosjekter. Noen tar for seg shopping, andre gjør intervjuer om konsekvensene av gjeld, sier Hildegunn Hove, sosialleder i Meland kommune.

Undervisningen er svært konkret: Elevene er blitt vist hvordan en regning på klassebilder, som lett glemmes i sekken, i løpet av kort tid kunne vokse fra 288 kroner til 5052 kroner. Et annet eksempel er en 19-åring som tar opp et billån han ikke kan betale tilbake. Inkassofirmaet legger til tusenlapper i saksomkostninger og bilen tvangsselges for halvparten av kjøpssummen. 19-åringen sitter igjen med gjeld.

–Etter tre års prøveprosjekt har vi besluttet å gjøre dette til en fast del av undervisningen i begge våre ungdomsskoler. Alle elevene som fullfører får en kortholder i sølv og forhåpentligvis et mer reflektert forhold til penger, sier Hove.

Forbrukslån.

Vant til å dra kortet. Ser ikke at pengene forsvinner. Lettere å bruke kort enn kontanter. Gjeld på telefonen. Forbrukslån på størrelse med boliglånet.

–Dessverre ser vi at ungdom har fått større gjeld enn de greier å behandle. Etter en tid med liberal utlånspraksis fra banker og kredittinstitusjoner, har dette blitt et problem, sier Jorge Jensen, underdirektør i Forbrukerrådet.

Forbrukerrådet har undersøkt den offentlige økonomiske rådgivningstjenesten og konkludert med at den er dimensjonert for mennesker med langt større økonomiske problemer enn mange ungdommer har.

–Vi har hørt om ungdom som har fått beskjed om å komme tilbake når de virkelig har fått problemer. Men hele hensikten er jo å unngå at de setter seg i dyp gjeld. Vi vil derfor gjøre det lettere for ungdom å sette i gang forhandlinger med kreditorer. Og ønsker å realisere et prosjekt i 2009 som skal bistå ungdommer som kommer i gjeldsskvis, sier Jensen.

Forbrukerrådet er særlig bekymret for unge husholdninger som har tatt opp forbrukslån – gjerne til en rente på 12 prosent og oppover – med håp om at de skal gjøre snarlig suksess i arbeidslivet.

–De finner ofte at disse lånene er svært vanskelige å betjene, sier Jensen.

Betaler tilbake.

Catharina Salberg og Trude Saksen bruker sjelden over evne, men:

–I utlandet er det lett å bruke for mye. Jeg har trukket over en del på reiser, sier Trude Saksen.

–Men du har betalt tilbake?

–Ja, da har vi fått litt hjelp av snille foreldre. De hjelper oss fortsatt. Heldigvis.