Hell en porsjon frokostblanding på tallerkenen – og ta en titt på emballasjen. Mens du gumler, kan du fastslå at porsjonen bidrar med ti prosent av kaloriene du trenger denne dagen, at den bidrar med fem prosent av sukkeret, tre prosent av fettet og kanskje fem prosent av saltet.

Stadig flere av oss er interessert i hva vi putter i munnen, og det er denne kunnskapen nykommeren GDA nå skal bidra med i Norge. På stadig flere produkter vil merkeordningen «Guideline Daily Amount» fortelle om næringsinnhold – og om hvor stor prosentandel en porsjon utgjør av et veiledende daglig inntak.

Uenighet.

Og det må vel være fint at vi får mer kunnskap og mer veiledning?

Overraskende nok er svaret ikke et samstemt og rungende ja.

–Vi anbefaler ikke GDA i sin nåværende form, sier Arnhild Haga Rimestad, avdelingsdirektør for ernæring i Helsedirektoratet.

Men Helsedirektoratet, som gir Mattilsynet ernæringsfaglige råd i merkespørsmål, vil heller ikke advare mot eller stanse ordningen.

–Vi er uenige i bruken av referanseverdier, altså hvordan de anbefalte mengder næringsstoffer og porsjoner beregnes, dette gjelder spesielt anbefalt daglig inntak av sukker og at det ikke skilles på porsjonsstørrelser til barn og voksne. Men når GDA først er her, er det ikke noe problem at begge merker står på pakningene, sier Haga Rimestad.

Nøkkelhull.

For det er ikke bare GDA som nå inntar norsk matemballasje, om kort tid vil det såkalte Nøkkelhullet også være der. Mens GDA er utviklet av den europeiske matindustriorganisasjonen CIAA, er Nøkkelhullet et merke som helsemyndighetene i Norge, Sverige og Danmark stiller seg bak. Nøkkelhullet er et symbol som skal lede forbrukerne til sunnere matvarevalg, det kan bare benyttes på matvarer som inneholder mindre sukker, fett, salt – og mer kostfiber.

–Kan ikke nye og ulike merkeordninger forvirre forbrukerne?

–Ordningene kan leve godt ved siden av hverandre. GDA informerer om faktisk innhold av gitte næringsstoffer. Nøkkelhullet veileder til sunne matvarealternativer, sier avdelingsdirektøren i Helsedirektoratet.

Gjennomsnitt?

Det pedagogisk lettfattelige med GDA er også det som matmyndighetene kritiserer, dvs. det veiledende daglige inntaket av kalorier, fett etc. For mennesker er jo ikke like. En skogsarbeider på to meter behøver og tåler noe annet enn en slank ungpike. GDA «løser» dette ved å skissere et gjennomsnittsmenneske, en relativt lite aktiv kvinne på 30-40 år som behøver ca. 2000 kilokalorier om dagen. Og hvor stor skal «en porsjon» være? Og hvordan skal man anslå doser og anbefalinger i produkter som særlig retter seg mot raskt voksende barn?

Nøkkelhullet har også «hull» ved at den ikke omfatter en del matvarekategorier (bl.a. syltetøy og juice). Og fordi Nøkkelhullet er en anbefaling – og altså ikke opererer med konkrete tall/verdier – gir den ikke samme muligheter som GDA til å sammenligne næringsinnholdet i ulike produkter. Forbrukerne bør også være klar over at anbefalingene baserer seg på rangering innenfor 26 kategorier matvarer. For eksempel befinner ost og pizza seg i ulike kategorier.

–Vi synes vi i arbeidet med GDA har kommet frem til gode svar på myndighetenes innvendinger. Dette er ikke individuelle kostholdsråd, men et system som gjør det enkelt å sammenligne matvarers innhold. Og både matvarebransjen og myndighetene er enige om at informasjonsbehovet er stort, sier Steinar Høie i NHO Mat og Drikke. To av hans store medlemsbedrifter, Orkla og Rieber/Toro, har allerede GDA på flere av sine produkter.

Høie forteller om gode erfaringer med GDA i mange europeiske land; systemet er både godt mottatt og godt forstått av forbrukerne. Han viser også til utfyllende informasjon på nettsiden ( ).

EU-godkjenning.

Nøkkelhullet befinner seg i disse dager i EU-systemet til godkjenning. Når klarsignal gis, vil det følge en informasjonskampanje mot både matvarebransje (ordningen er frivillig) og mot norske forbrukere.