• Norsk Polarinstitutt viser til historisk rett når de skriver Dronning Maud Land om den norske besittelsene i Antarktis. Språkrådet protesterer, og viser til at riktig skrivemåte er Dronning Mauds land.

    FOTO: OLE MAGNUS RAPP

Kald strid om polar filologi

Strid om rettskrivning av polare stedsnavn skaper iskalde fronter. To departementer skal nå megle.

Norsk Polarinstitutt viser til historiske rettigheter, og vil utforme polare stedsnavn slik de selv ønsker. Språkrådet er Statens filologiske vaktbikkje, som nå både knurrer og glefser.

Navn som Dronning Maud Land og Prins Olav Kyst har fått direktør Sylfest Lomheim til å ta frem rødpenna. Han viser til norsk lov og rettskrivning, der det skal hete Dronning Mauds land og Prins Olavs kyst.

–Norsk Polarinstitutt mener at de som eneste norske statlige organ kan bryte norsk lov når det gjelder stavemåter. Vi mener at de ikke har anledning til det, siden vi ikke kan se at noen statlig instans har rett til å se bort fra gjeldende rettskrivning, sier språkrådets direktør.

Oddveig Ørvoll ved Norsk Polarinstitutt leder navnekomiteen for norske polarområder. For tiden er hun opptatt med å gi navn til de nye øyene som dukker frem når isen på Svalbard trekker seg tilbake.

Historiske hensyn.

–Språkrådet ber oss følge normal rettskrivning, og de siste 50 år har navnesettingen fulgt nynorsk rettskrivning. Men vi har retningslinjer som gir oss rett til ta historiske hensyn, og vi ønsker ikke å endre de historiske navnene av respekt for det utenlandske opphavet og norsk tradisjon, sier hun.

Ørvoll vil ikke gå inn i debatt med Lomheim, og viser til at saken nå skal diskuteres mellom deres respektive departementer.

Kulturdepartementet, som huser Språkrådet, har nå bedt om et møte med Miljøverndepartementet, som har Polarinstituttet under sine vinger.

–Vi har forskjellig forståelse om hvem som har rett, og ber departementene avgjøre. Ingen andre statlige organ har samme historiske rett som oss, sier kommunikasjonsdirektør Gunn Sissel Jaklin ved Norsk Polarinstitutt. Hun bekrefter at uenigheten har pågått lenge.

Imperialisme.

Polarinstituttets rettigheter dukket opp på begynnelsen av 1920-tallet da Norge, ledet av Adolf Hoel, drev en omfattende polar imperialisme. Via kartlegging og forskning samt fangst på sel og hval, sikret Norge seg eiendomsrett over Svalbard og Bjørnøya, senere også et stort «kakestykke« i Antarktis, Dronning Maud Land.

Adolf Hoel prøvde også å sikre Norge Eirik Raudes Land på Grønland, men fikk smekk på fingrene fra den internasjonale domstolen i Haag.

Norske navn var en viktig del av det å sikre seg rettigheter. På Svalbard hadde det vært over 300 års aktivitet. 14 nasjoner hadde satt sine stedsnavn på øygruppen. Hoel ble første leder av Norges Svalbard- og ishavsundersøkelser, NSIU, som senere ble til Norsk Polarinstitutt.

Nynorske navn.

–Adolf Hoel og hans folk gjennomførte en stor jobb med å gi de fleste steder norske navn, på nynorsk, sier Oddveig Ørvoll.

–Nynorsk?

–Ja, polare navn skal være på nynorsk, sier Ørvoll.

Historien skal være slik: Da geolog Hoel rundt 1920 ba om penger til en av sine forskningsferder, ble han oppmerksom på at daværende statsråd i Kirkedepartementet var ihuga nynorskmann. Hoel lovte nynorske navn overalt i de polare områder, og han fikk sine forskningsmidler.

Nynorsk preger derfor de fleste av dagens navn i norsk Arktis og Antarktis.

Les også:

Les også

Siste fra Innenriks

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.